Kalikstad, Betty
Barnehelse
Hverdagsplager, medisiner, gode råd, spørsmål og svar. 184 s, ill. Oslo: Cappelen Damm, 2012. Pris NOK 279
ISBN 978-82-02-34389-7
Barnehelse er et oppslagsverk for småbarnsforeldre, delt inn i fire kapitler: Generelt om barnehelsen, Praktiske råd ved helseplager og sykdom, Spesielle sykdommer og noen varige tilstander og Medisiner til barn. Hvert kapittel avsluttes med en spørsmåls- og svardel. Språket er stort sett enkelt, men tidvis iblandet medisinske faguttrykk som ikke alltid bidrar til økt forståelse. Til spørsmåls- og svaravsnittene er det bilder av voksne og barn i ulike hverdagssituasjoner, men ellers er det ingen bilder av for eksempel utslett. Boken er liten og lett, med harde permer.
Barnehelsebøker skrevet for foreldre er et nyttig prosjekt, og forfatteren skal ha anerkjennelse for å ha gitt sitt bidrag. Tonen er imøtekommende og vennlig, og det virker som om forfatteren ønsker å styrke foreldrenes tro på egen vurderingsevne og viktigheten av denne. Vektleggingen av ikke-medikamentelle tiltak og verdien av omsorg, ro og hvile for syke barn er fin, og avsnittene om hvorfor man ikke alltid behandler med antibiotika, kan utgjøre viktige bidrag i bekjempelsen av antibiotikaresistens.
Foreldre som har lest boken vil kunne være bedre forberedt til en konsultasjon hos legen med sitt syke barn, blant annet ved å bli bevisst på å følge godt med på barnets sykehistorie, og ved tips som å sette på urinpose før man drar til legen. Det er bra at forfatteren understreker at legen vil kunne gi andre råd enn det som er forespeilet i boken.
Dessverre bærer boken preg av mangelfull redaksjonell bearbeiding. Spørsmålet om hva foreldre trenger å vite, kunne vært stilt flere ganger. Boken er ment som et oppslagsverk, men er ikke alltid enkel å finne frem i. Flere steder stemmer ikke overskriften med det som står i avsnittet, i noen av spørsmåls- og svaravsnittene oppgis viktig informasjon som svar på spørsmål om noe annet, i oppsummeringsavsnitt tilkommer nye opplysninger, og noen steder er informasjon om viktige temaer delt opp. For eksempel står det på side 19 at noen barn trenger en høyere dose paracet enn det som er angitt på pakken, mens det først på side 25 presiseres at det ikke skal gis uten at en lege har vurdert situasjonen. Videre kunne det gjerne vært angitt kildehenvisninger, for eksempel for å redegjøre for hvorfor det anbefales kontroll allerede én uke etter avsluttet otittbehandling.
Hvis boken blir kvitt barnesykdommene, kan den bli et godt oppslagsverk for småbarnsforeldre. Slik den fremstår nå, krever den en systematisk leser som leter nøye etter svar i alle avsnitt.
