Oksvold, Morten P.
Enda flere gullkorn fra pasientjournalen
153 s, ill. Oslo: Gyldendal, 2012. Pris NOK 179
ISBN 978-82-05-42479-1
Dette er tredje utgave av den opprinnelige salgssuksessen Gullkorn fra pasientjournalen (2008), med oppfølgeren Flere gullkorn fra pasientjournalen (2010), som nå er blitt Enda flere gullkorn fra pasientjournalen. Vanligvis er originalen bedre enn oppfølgeren, og for denne leseren synes også det å gjelde her. Likevel, bredden i poengene er dekkende for de fleste smaksløker: fra galgenhumor til sorte spøker, sarkasme og selvironi, til tørre poeng og bløte vitser. Gullkornene sitter ikke like tett som i foregående utgaver, men treffer hyppigst i den siste halvdelen som nettopp dreier seg om utklipp fra pasientjournalen. Første halvdel er delt inn i Medisinske anekdoter, Fra media og Mellom lege og pasient, og er av mer varierende kvalitet, selv om sistnevnte skal være autentiske historier. Noen historier var sikkert mest morsomst «da det skjedde», og mister noe av sin snert i ettertid.
Humor er et ekstremt kraftig virkemiddel (1), og temaer innen psykiatri, demens og underliv skårer ofte billige poeng, men må gjenfortelles med omhu og valg av publikum for ikke å være direkte støtende. Men humor kan også være brobyggende, forløsende og avskrekkende – noe av hele vitsen med å bruke humor i hverdagen, også i helsevesenet.
Boken har samme format som tidligere, dvs. et hendig lommeformat. Den er skrevet på grovt, ubleket papir, med mye tomrom og mellomstore skrifttyper, og fonttypen er av «gammel skrivemaskin»-utseende. Om dette skal henvise til journalnotater fra preelektroniske tider, vites ikke, men dagens nye taleteknologi tyder på at det vil forekomme et like solid (om ikke større) grunnlag for videre journalblundere av denne typen i årene som kommer (2). De fleste poengene er uansett basert på grammatiske blundere, bruk av feil begrep og blanding av uttrykk, i tillegg til innskutte leddsetninger og springende temaer i dikteringen.
Problemet her er universelt og godt dokumentert i barnelegen Howard Bennetts samling fra det engelske språkrom (3), og gir mang en latterkrampe. Slike feil kan imidlertid også være potensielt farlige om de relateres til doseringer, valg av behandling («en» eller «ingen») eller på andre måter hindrer korrekt kommunikasjon. Det er ikke alltid at pekefingeren er beste middel for å skjerpe forsamlingen, og kanskje humoren her kan brukes til å minne oss på hvor fort det kan gå galt i en travel hverdag. Ettersom sans for humor er like mangfoldig som folk flest, vil alle finne noe å humre eller skratte av i Gullkorn: part III.
