Uddenberg, Nils
Linné och mentalsjukdommarna
150 s, ill. Stockholm: Atlantis bokförlag, 2012. Pris SEK 210
ISBN 978-91-7353-548-9
Den 5. mai 1741 fikk Carl Linnaeus (1707 – 1778) kongelig fullmakt til å være Medicinae Practices Professor i Uppsala. Seks år tidligere hadde han tatt den medisinske doktorgraden i Harderwijk i Holland, og emnet var malaria. Allerede i 1735 hadde Linné publisert Systema naturea hvor plantene ble inndelt i familier, slekter og arter, noe som gjorde ham verdensberømt. Han grunnla da den første floraen, og senere floraer bygger i stor grad på denne. I 1751 utga han Species planetarum.
Likesom Descartes 100 år tidligere, hevdet Linné at naturvitenskapene burde beskjeftige seg med alt som kunne måles, veies og registreres. Som professor i medisin arbeidet Linné ikke meget som lege, men han underviste studenter. Emnet for sine første forelesninger ga han tittelen Systema morborum. Linné mente at all kunnskap var avhengig av at man kunne gjenkjenne og kategorisere det man studerte, enten det dreide seg om planter, dyr, mennesker eller sykdommer. Nosologien er kunsten å systematisere det legen tar inn ved hjelp av sine sanser, det vil si å gjenkjenne sykdommene ut i fra symptomene. Linné delte legekunsten inn i Medicina theoretica, som omhandler anatomi og fysiologi – det vil si kroppens normale funksjoner, og Medicina practica, som består i å stille en korrekt diagnose og finne riktige legemidler. Hans forelesninger var offentlige, og hvem som helst kunne høre på dem helt gratis.
Pehr Osbeck (1723 – 1805) var en av Linnés dyktigste elever. Denne boken er en utgave av Pehr Osbecks notater om psykiatri fra Linne?s forelesninger om temaet Systema morborum, skoleåret 1746 – 1747. Notatene følges av kommentarer fra forfatteren, Nils Uddeberg, som selv er professor i psykiatri. Ifølge Osbeck sa Linné at det var nødvendig for en Medicus å ha kjennskap til alle sykdommer, for i motsatt fall kunne han ikke kalle seg lege. Linné beskrev Melancholia som ifølge Uddenberg er levende skildret og fortsatt gyldig.
Linné betraktet mentale lidelser som sykdommer. Han kalte dem Morbi mentalis i sine forelesninger. De tilhørte altså medisinen. Det var skader i nervesystemet, noe som var banebrytende på den tiden hvor folk oppfattet slike sykdommer som besettelse av onde ånder, hekser eller djevelen personlig.
Boken er meget leseverdig, ikke minst for psykiatrisk interesserte personer.
