Løvaas, Eva Karin
Dahl, Therese
Rusmiddelbruk og ADHD
Hvordan forstå og hjelpe? 387 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013. Pris NOK 489
ISBN 987-82-05-42514-9
Dette er en bok om et viktig problem. En betydelig andel av dem som får rusproblemer, har AD/HD: medfødte konsentrasjonsvansker og rastløshet. Resultatet er et dobbelt sett problemer og sammensatte behandlingsbehov som vi slett ikke alltid møter på en adekvat måte. Forfatterne kommer fra Bergensklinikkene som står sentralt i kompetanseutviklingen på dette området, og boken springer ut av en omfattende kursvirksomhet. Det er ikke nok med en AD/HD-diagnose, skriver forfatterne. De personene det gjelder, har også krav på å bli sett og forstått, og på en behandling som er tilpasset kombinasjonen av problemer.
Boken er bygd opp i tre deler og 15 kapitler. Første del er en teoridel, ikke bare om AD/HD, men også om rusmiddelbruk og om andre mentale lidelser og diagnoser. Andre del dreier seg om utredning og om ulike tilnærminger i behandling og støtte, herunder også kostholdsråd og alternative metoder. Den tredje delen kalles Veien videre, og her beskriver forfatterne innvirkningen på ulike roller i livet, og hvilke rettigheter og begrensninger diagnosen medfører i tiltaksapparatet og i samfunnslivet. Et avsluttende kapittel, Den iboende kraften, omfatter behov for en aktiv brukerrolle og vekt på ressursperspektivene.
Forfatternes omfattende kliniske erfaringer preger teksten. Leseren får et nært forhold til mange av de problemene og behovene pasientgruppen har. Teksten er krydret med kliniske vignetter som gir stemme til et stort antall pasienter i ulike situasjoner. Samlet sett formidler forfatterne et levende engasjement og betydelig varme for personer som slett ikke alltid er enkle å forholde seg til. Likevel er denne boken ikke helt vellykket. Når man vil dekke alt fra hva rusmiddelbruk er og hvilke former for psykiske lidelser vi kan ha, til teorier for AD/HD, blir harelabben uunngåelig.
Behandlingsformene beskrives nokså generelt uten at anbefalingene i forhold til denne samsykeligheten, er tydelige. Forfatterne legger liten vekt på forskningsbasert evidens og mer på uspesifisert klinisk nytte. Det er dessuten mange gjentakelser i teksten. Vignetter er bra, men det er i overkant når forfatterne bruker 164 av dem. Bruken av referanser virker litt tilfeldig, og ofte refereres det til kilder for nokså alminnelige kliniske utsagn. Etter mitt skjønn burde forlaget hjulpet til med å stramme boken vesentlig inn.
Likevel vil dette være en nyttig bok for ansatte i den kommunale helsetjenesten, i NAV og i spesialisthelsetjenesten. Den åpner opp for forståelse av samspillet mellom AD/HD og rus og gir behandleren langt bedre grunnlag for adekvat behandling. Den legger derfor til rette for bedre møter med ulike hjelpere.
