Øverbye, Bjørn Johan
Untiedt, Britt Hertzberg
Schjelderup, Vilhelm
Ja takk, begge deler!
Helse i en ny tid. 203 s, ill. Arendal: Pallade, 2012. Pris NOK 470
ISBN 978-82-303-2160-7
Forfatterne er to leger og en sykepleier med sterk tilknytning til alternativ medisin. Innledningsvis beskriver de at de opplever et paradigmeskifte der de ser fremveksten av alternativ medisin som et tegn på at en etablert vitenskap kommer til kort. Målgruppen oppfattes å være folk flest og pasienter mer enn fagfolk, helsepersonell og den vitenskapelig orienterte leseren.
Boken er innbundet, og trykkvaliteten er god. Strektegningene er av Bjørn Johan Øverbye. Forfatterne drøfter flere spennende problemstillinger i de sju kapitlene. Interessante overskrifter inviterer til videre lesning, og undertitlene deler innholdet i naturlige bolker. Avslutningsvis er det kildehenvisninger for noen av synspunktene som presenteres.
Tidligere helseminister Dagfinn Høybråten har skrevet en introduksjon hvor han maner til debatt om samspillet mellom alternativ behandling og helsetjenesten for øvrig. Det er også tydelig at forfatterne ønsker å bidra til debatt ved å beskrive sine meninger med sterke metaforer og det som en del lesere trolig vil oppfatte som et provoserende språk.
I første kapittel beskriver en av forfatterne påstander om helsevesenets utilstrekkelighet og skadeverk for folkehelsen, noe som følges opp i det siste kapitlet. Tematikken er spennende, men leseropplevelsen skjemmes av at kampen mot alternativ medisin males med bred pensel. Sammenlikninger med heksebrenning og jødeforfølgelse og bruk av krigspolemikk passer kanskje ikke for den alminnelige leseren? Skolemedisin omtales som «Slagskipet MS Industrimedisin» som torpederer den alternative medisinens gode hensikter og effekter. Så vel medisinutdanningen som legemiddelindustrien beskrives som korrupt – alternative leger/behandlere er sågar blitt drept – og forfatteren kan bli oppfattet å ha en særegen oppfatning av forskning og vitenskap.
En annen forfatter beskriver sine erfaringer fra en naturmedisinsk klinikk, herunder alternativmedisinske forståelsesmodeller, alternative diagnostiske metoder og behandlingsprinsipper. Hennes erfaring er interessant, og i et senere kapittel omtales «gjenoppdagelsen av mennesket» gjennom bioenergetiske og bioholografiske prinsipper.
Dette er forhold som den tredje forfatteren utdyper gjennom å beskrive forholdet mellom elektromagnetisme og legevitenskap. Han tar også for seg helbredelsessystemet, levende veseners autonomi og det holografiske prinsippet i medisin. Innen disse temaene refereres det til dokumentasjonsbegrepet på en måte som er lite gjenkjennelig innenfor konvensjonell medisinsk forskningsteori. Den impliserte orden som forklaring/dokumentasjon på homøopatiens effekt, tar vitenskapsbegrepet ut av tradisjonell kontekst.
Personlig opplevde jeg boken som meget interessant, men beklageligvis ikke særlig brukbar for meg som forsker og lege. Det er dessverre også altfor langt mellom omforente og forsonende utsagn til å dekke tittelen: Ja takk, begge deler! Snarere preges boken av konspirasjonsteoretisk språkdrakt som kanskje heller opprettholder de alternativmedisinske skyttergraver.
