Erlend Hems lederartikkel om pasientbegrepet i Tidsskriftet nr. 8/2013 (1) er viktig fordi han implisitt drøfter pasientens rolle og dermed maktbalansen i lege-pasient-forholdet.
Det er imidlertid en aktuell tolkning av ordet «pasient» som ikke er tatt med, som har sin bakgrunn langt tilbake i tid. Nyere forskning på de mest nedstøvede delene av Dødehavsrullene tyder på at noen vers i 1 Mos 3, 24 (2) ble utelatt under kanoniseringen av bibelens bøker – fordi man på det tidspunkt ikke skjønte deres betydning. De lød omtrent som følger: «Du skal streve med syk-dom, tilstander som i ulik grad og i ulikt tempo bryter ned din kropp. Mange må sågar slite med dette kronisk. Men – jeg vil også gi deg et vesen, Helsevesenet. Der skal du få hjelp for dine plager.» Videre er det også funnet fragmenter av en beskrivelse av Helsevesenet. Her fremgår det at: « Helsevesenet har en innebygd svakhet: Du må alltid vente, noen ganger kort, noen ganger lenge, ja – noen ganger på ubestemt tid. Dette skal gjelde for alle land over hele jorden. Derfor skal du, når du strever med sykdom kalles – tålmodig –.» Dette er, som den våkne leser vil merke seg, det vesentlige punktet i denne saken.
På et senere tidspunkt, under det engelske imperiets storhetstid, fant man ut at Norge var et lite land og at det norske ordet «tålmodig» derfor var uegnet. Dette var et globalt fenomen, og man ville derfor bruke et språk som alle forsto. Valget falt på den engelske oversettelsen «patient», for den brukte Florence Nightingale. Pasient er en fornorskning fra nyere tid.
Uansett hva man mener om det vitenskapelige grunnlaget i saken, vil denne tolkningen av begrepet «pasient» ha stor betydning for forståelsen av lege-pasient- forholdet i dagens Norge, og drøftingen har derfor, etter undertegnedes syn, en viss relevans.
