Jeg takker Johannes Kolnes for en oppsiktsvekkende nærlesning av Dødehavsrullene. Det er riktig at «Pasient er en fornorskning fra nyere tid» – det var ved rettskrivningsreformen i 1938 at skrivemåten ble endret fra «patient» til «pasient» (1).
«Å omdefinere begrep endrer ingenting», skriver Målfrid Frahm Jensen. Likevel er det ofte det som skjer. Dette er samme diskusjon som den kanadiske psykologen Steven Pinker kaller for «den eufemistiske tredemølle», dvs. at belastede ord erstattes med andre ord som igjen byttes ut med nye (2). Et eksempel er hvordan krøpling ble erstattet av vanfør > handikappet > funksjonshemmet > person med funksjonshemning > person med nedsatt funksjonsevne, eller hvordan gamlehjem ble til aldershjem > sykehjem > bolig for eldre > bo- og rehabiliteringssenter (3). Man forsøker seg på omskrivninger og nye måter å si vanskelige ting på, men som regel varer det ikke lenge før de negative konnotasjonene følger etter, som nissen på lasset. Når et ord blir negativt ladet, finner vi på et nytt. Det blir fort en lang, lang rekke (3).
Antakelig spiller det ikke så stor rolle hva Frahm Jensen og jeg måtte mene. Dersom mange nok synes at «pasient» er et ugreit begrep, ja, da blir det nok ugreit (4).
