Hvor slutter så sporene i denne historien? I de mest åpenbare forhold finnes det andre rom innenfor, hvor smertene befinner seg, bokstavelig talt helt ute av bildet, og med sannheter som er større enn personen selv.

Til minne om Tarjei Rygnestad

Takk til A.A Dahl for en interessant redegjørelse. Jeg vil her bidra med noen tanker med utgangspunkt i den franske skolen som jeg har stor respekt for.

Smerte-representasjonene

Den franske psykoanalytikeren Andrè Green hevder at psykosen utvikles på grunn av tilbaketrekning av investeringer, eller mer radikalt, som desinvestering. Personen er gjennomarbeidet av representasjonene, for han selv er ikke-representativ, skriver han.
Det betyr at personen dyrker tegnet og går opp i rollen- "ridderen" eller «offiseren»- et begrep som rommer mange virkeligheter. Tegnene er meningsbærende for personen, men de er ikke selve meningen. De grandiose symbolene, uavhengigheten og rekvisittene viser først og fremst til sårbarhet.

Tegnenes vilkårlighet

Mennesket har - siden syndefallet- vært prisgitt tegnet, fra den gang vi ble jaget fra vår opprinnelse med verden. Tegnene innebar en mulighet. Rollene vi inntar følger imidlertid ferdiglagde mønstre og stereotypier som det forventes at vi bruker. Personen Breivik spilte ikke seg selv, var ikke seg selv, men karakteren «sterk ridder».

Depersonaliseringen

Depersonaliseringen påvirker også forestillingene av andre og affekten i forhold til dem. De fremmede «andre» beskriver personens opplevelse av å føle seg fremmed i verden. Fremmedheten er en fortrenging i jeget, skriver Freud. Det fortrengte stoffet truer med å overmanne subjektet, og må bekjempes.

Jacques Lacan forklarer det ubevisste sporet slik: « Ved å utrydde objektet prøver subjektet å kvitte seg med avhengigheten (til objektet)-ved en splittelse som er essensiell- og bli «allmektig». Subjektet sanser en totalitet ved seg selv som gir vedkommende følelsen av seier(overlevelse) Likevel -hevder Lacan- står grandiositeten i forhold til avhengigheten/depresjonen. Det eneste som kan holde subjektet fra en utagerende aksjon, er å få depresjonen- negativiteten -i tale, avslutter han.

Rapport 2

Terje Tørrisen og Agnar Aspaas uttalte at Breivik ikke har vist tegn til «uklar identitetsopplevelse». Dikemarkteamet konkluderte med at de verken observerte «kognitiv funksjonssvikt eller tankeforstyrrelser». De eksterne politiske ideene som ble eksponert av Breivik, viser imidlertid en klar forstyrrelse. De totale konstruksjonene (den «muslimske trussel») og de tankeforstyrrende formene (Knight-Templar-ridder, drapsmandat) er forankret i en psykose. Breivik ble styrt av negative hallusinasjoner som rommer forfølgelsesangst, kontroll av andres liv og tanker, og drapsmandat.

Narsissisme og tap

Aage Borchgrevinks valgte å fokusere på et tilsynelatende skadet forhold mellom mor og sønn, Hans utlegning er basert på en forestilling om den allmektige mor. Mor klandres fordi hun er den nærmeste. Familiealbumet viser en annen side av historien; en skøyeraktig, interessert og våken gutt. Når det første tette båndet til mor tar slutt, er spørsmålet hvordan det narsissistiske tapet løses. Er far en identifiserende støtte? Vil sønnen begi seg inn i simulering? Vil tapet finne en hallusinerende utvei?
I følge den tyske psykiateren Karl Jasper kan en psykotisk vrangforestilling klassifiseres som sekundær, dvs. utviklet over tid, og ikke plutselig. Psykosen kan ha utviklet seg ved en ukontrollerbar mani - koblet til en sterk virksomhetstrang.

Neo-realitet

I artikkelen «Tap av realiteten i nevrosen og psykosen» fra 1924, skriver Freud at den hallusinerende aktiviteten svarer til behovet for å konstruere en neo-realitet. Dette gjenkjennes i Breiviks «Knight Templar»-univers. Forkledningen er et forsøk på å forme et ideal ut fra en narsissisme som prøver å lure det sårbare jeget med megalomani og holocaust, skriver Andrè Green.
Muslimene ble- gjennom en total persepsjon-en psykotisk konstruksjon- et Eurabia. Angstferden på Utøya ble gjort ved en metonymisk kobling i nærhet til «muslimene»-via assosiasjonen «multikulturell».

Dysfunksjon i persepsjonsnivået

Vi ser en alvorlig dysfunksjon i persepsjonsnivået. Personen nekter å erkjenne realiteten i sin persepsjon som psykotisk: sin forestilling om drapsmandat. Premisset for diagnosen til Synne Sørheim og Torgeir Husby forutsetter forståelse av virkelighetstapet i mandatet. Premisset for konklusjonen var et absolutt drapsforbud. Drapstankene var-i følge de sakkyndige- psykotisk konstante i hans vrangforstilling. Personens kan intellektuelt vite om sensuren, men kjenner ikke til sin værens død. sin sårbarhet. Mandatet er ulogisk, bisart, og bryter fundamentalt med det som gjør oss til mennesker.

I tingrettens dom ble Breiviks psykotiske tanker beskrevet med ordene «»uhemmet og kynisk», og den historiske/politiske simuleringen ble karakterisert som «pretensiøs». Når Breivik sa at han «visste hva andre tenkte», skrev tingretten at han «skrøt på seg en evne». Psykiaterne Sørheim og Husby så Breiviks kontroll av andres tanker som en klar vrangforestilling. Vi aner her en avstand mellom tingrettens og legevitenskapens forståelseshorisont. Det er avgjørende at den medisinske fagkunnskapen kommer til sin rett for å verne om personens lovfestede rett til behandling.

Psykosen har nå fått et hypokondrisk ansikt som ble detaljert formidlet i mediene i fjor høst. Den ubehandlede situasjonen innebærer en suicidal risiko, og strider mot sykes rett til behandling. Syke dømmes til isolat, men trenger behandling ut fra kunnskapen om psykopatologien som førte til 22. juli.

Kilder:
Andrè Green_
- Le travail de vie, narscissme de mort, Les editions de minuit, 1983
- Le travail du negatif; Les editions de minuit. 1993
Sigmund Freud:
- Tap av realiteten I nevrosen og psykosen" art.1924
Jacques Lacan:
. Le seminaire: Livre IV: La relation d`objet
Dom - Oslo tingrett