Selv om arvesaker kan være temmelig intrikate er det likevel lettere å arve enn å svelge en kamel.
Antall levende tanters betydning for helsetilstanden i den norske befolkning
Diskusjonen omkring den helsemessige betydning av inntak av små alkoholmengder har ledet til en undersøkelse over sammenhengen mellom antall levende tanter og sykelighet. En preliminær meddelelse foreligger. Den viser en oppsiktsvekkende entydig sammenheng mellom mange tanter og god helse. Årsakene til funnet og de helsepolitiske konsekvenser er foreløpig uklare.
Tidsskr Nor Lægeforen 1997; 117: 1206.
Forskjellige kohortundersøkelser har de siste år påvist en rekke overraskende sammenhenger mellom diverse livsstilsfenomener og mortalitet og morbiditet av vanlige sykdommer (1). Slike undersøkelser og iakttakelser har vært grunnlaget for slutninger om sykelige tilstanders årsak fra tidlige tider (2). I de senere år har sammenhenger med såkalt J- eller U-kurve fått stor oppmerksomhet (3, 4). Poenget er at visse risikofaktorer for sykdom og død har et optimalt punkt, nadir, hvorfra så vel over- som underforbruk/forekomst øker mortalitet eller morbiditet (3, 5, 6). Mest kjent er kroppsvektens og alkoholforbrukets innvirkning på sykelighet (1). Et problem er at konfunderende variabler kan gjøre sikre konklusjoner vanskelige. Kort resymert er argumentene for direkte årsakssammenhenger overveldende: to glass rødvin per dag ser entydig ut til å beskytte mot sykdom (6). Fortsatt forskning vil sikkert avsløre de substanser i rødvin (flaviner, antioksidanter) som utvirker beskyttelsen. Det er også sannsynlig at enkelte vintyper (franske?) vil vise seg mer effektive enn andre. Forklaringer på J-fenomenet basert på antakelser om at «toglassdrikkerne» også har best økonomi, lever sunnere generelt og er mer fornøyde mennesker, må avvises som lite vitenskapelige og basert på moralisme overfor alkohol som nytelsesmiddel (6).
Med ønsket om å kartlegge flest mulige faktorer som påvirker befolkningens helse, ble denne undersøkelse gjennomført. Grunnene til at antall tanter som helsefaktor ble undersøkt, var som følger:
Metode og materiale
Etter 3 3/4 år i forhandlinger med Datatilsynet ble det gitt tillatelse til å hente nødvendige opplysninger fra Trygdeetatens registre over sykmeldte og uføre og kombinere dette med data fra folkeregisteret og Statistisk sentralbyrå (8). Opplysninger om i alt 5 000 personer fordelt påfølgende to kohorter ble undersøkt:
2 500 individer som aldri hadde vært sykmeldt eller søkt noen form for trygdeytelser.
2 500 individer som alle hadde vært sykmeldt mer enn 12 måneder eller var uføretrygdet på undersøkelsestidspunktet.
For begge disse gruppene ble antall levende tanter registrert for hvert enkelt individ. Hensikten var å undersøke antall tanters betydning for sykeligheten. Sykeligheten er her definert som samlet antall måneder sykmeldt eller ufør for hele gruppen.
Resultater
Hypotesen for undersøkelsen forventet en J- eller U-formet kurve med nadir ved 0,5 – 1,2 tanter. Det noe overraskende resultat er vist i figur 1. Den direkte sammenheng mellom sykelighet og antall levende tanter er slående og overbevisende. P er under 0,001, og t-, khikvadrat- og Wine-test gir alle samme resultat: Antall levende tanter er overbevisende korrelert til helse og sykelighet. Den ekstreme kurveform med de syke uten tanter og de friske med en til flere tanter, er forslagsvis kalt «L-kurven». Konklusjonen er: Jo flere tanter, desto bedre helse.
Diskusjon
For undersøkeren var dette resultatet meget overraskende. Årsakene til funnene er ikke klarlagt, og den helsepolitiske betydningen er foreløpig ikke evaluert. Fordi funnene er så entydige, er det likevel rimelig med en preliminær meddelelse. En rekke tilleggsundersøkelser må gjennomføres: Finnes L-kurven også for levende onkler? Hvis ikke, vil undersøkelsen gi et ytterst slående argument i feministdebatten. Korrelasjonen til antall andre familiemedlemmer må også undersøkes, likeledes om korrelasjonen holder for mortalitet.
Årsaken til denne massive sammenheng mellom tanter og helse er usikker. Mange tanter kan ha et noe blekt og klorotisk utseende (9), og eventuelle flaviners betydning må undersøkes. Et annet opplagt undersøkelsesfelt er forekomsten av antioksy-tanter. Ukjente konfunderende variabler må selvfølgelig tas med som en mulighet. Materialets størrelse er likevel en garanti mot at slike spiller en vesentlig rolle. Argumentet om helt forskjellig alder i de to gruppene, må avvises som moraliserende og et forsøk på å stemple eldre som syke og en belastning for helsevesenet (6).
Denne undersøkelsen viser at nøyaktige observasjoner og logiske slutninger fortsatt må være medisinens basis og gi grunnlaget for utvidet erkjennelse.
Fotnote
Løsningen er rett og slett at det er den yngre og friskeste delen av befolkningen som har flest levende tanter, mens folk i høyere alder som går rundt med en økende mengde helseproblemer, stort sett har mistet alle tantene sine. Det tilsynelatende epokegjørende funnet om sammenhengen mellom tanter og helse er derfor helt meningsløst og viser hvor forsiktige vi skal være med å tolke statistiske analyser. Og jeg samstemmer helt med Ragnar Stiens finurlige konklusjon sist i artikkelen (ODL).
