Ti års oppfølging etter første fase av psykose gir kunnskap om hvordan hallusinasjoner, apati og flat affekt påvirker suicidalitet, livskvalitet og sosial funksjon.
Julie Horgen Evensen. Foto Ola Sæther
Psykotiske lidelser utvikles gjennom flere episoder. Førstegangspsykose (first episode psychosis, FEP) er episoden hvor symptomene har utviklet seg til et visst nivå for så å holde seg der. – Studier som følger opp pasienter helt fra denne episoden, kan lære oss mye om hvordan symptomene utvikler seg over tid, sier Julie Horgen Evensen.
Hun har studert symptomutvikling og symptomprofiler hos pasienter fra TIPS-studien (Tidlig oppdagelse og behandling av psykose). Materialet omfatter 301 pasienter med førstegangspsykose som ble intervjuet ved sykdomsstart, etter tre måneder og etter ett, to, fem og ti år. – Vi har identifisert pasienter med vrangforestillinger som eneste symptom og pasienter med hallusinasjoner som eneste symptom. Den viktigste forskjellen mellom de to gruppene var at pasientgruppen med hallusinasjoner skåret betydelig høyere på suicidalitet og hadde betydelig høyere selvmordsrate. Denne gruppen hadde også bedre sykdomsinnsikt, noe som kan bidra til å forklare den høye graden av suicidalitet.
– Vi undersøkte også klinisk relevant apati hos pasientene ti år etter sykdomsdebut, og fant at dette gjaldt 30 % av pasientene i studien. Klinisk apati var sterkt knyttet til dårlig generell funksjon og dårlig livskvalitet, sier Evensen.
Hun har også identifisert pasienter med ulik symptomutvikling av flat affekt, bl.a. manglende endring i ansiktsuttrykk og manglende respons. Dette symptomet var mindre stabilt enn det som er vist tidligere, og det var vedvarende hos bare 5 % av pasientene. Flat affekt var knyttet til dårligere sosial funksjon både før sykdomsdebut og gjennom hele oppfølgingsperioden.
Disputas
Julie Horgen Evensen disputerte for ph.d-graden ved Universitetet i Oslo 4.2. 2013 med avhandlingen Symptom profiles in first episode psychosis. A ten year follow-up study.
