Har etablert mentorordning for medisinstudenter

Krever ingen spesiell kompetanse

Det kreves ingen spesiell kompetanse eller tidligere erfaring fra studentundervisning eller veiledning for å gå inn i ordningen. Det er heller ikke gitt noen retningslinjer eller føringer for innholdet i ordningen. Tanken er at mentoroppgaven skal være motivert ut fra en interesse for studentenes situasjon og behov.

Ordningen gir mulighet for å velge ulike typer aktivitet. Tilgjengelig tid, legens interesse og studentens kompetanse vil være bestemmende for hvilket innhold kontakten skal ha.

– Det bør være jevnlig kontakt med student og mentor, men varigheten av kontakten er det opp til mentor og studenten selv å bestemme. Det vil variere ut fra hvilket behov studenten har, sier Tunestveit og legger til at man i utgangspunktet tenker at det skal være én lege til en student.

Innholdet i ordningen kan omfatte hospitering i allmennpraksis og på legevakt, uformelle møter og samtaler, deltakelse i veiledning, kurs og andre faglige fora.

Ulønnet virksomhet

Tunestveit understreker at mentorordningen ikke er meritterende og at den ikke vil utløse økonomiske rettigheter verken for mentor eller student. Det er en uhonorert og frivillig ordning. Per 10. mai hadde om lag 200 allmennleger meldt seg til ordningen – men det er behov for mange flere!

– Vi trenger flere leger så det må nok gjøres en del rekrutteringsarbeid, sier Tunestveit.

– Men vi tenker at potensialet for å rekruttere allmennleger er stort og oppfordrer derfor så mange som mulig til å melde seg på ordningen. Det er nyttig for legene å kunne sette seg inn i studentenes situasjon og se seg selv som del av den medisinske utdanningen. Å ta til seg en engasjert medisinstudent vil både gi faglige utfordringer og forhåpentligvis bidra til å rekruttere nye allmennleger i fremtiden.

Og det trenger vi, understreker Robert Tunestveit. Studentenes motivasjon for allmennmedisin tar seg ofte opp etter at de har vært i praksis, men dabber fort av.

– Vi håper derfor at studentene gjennom mentorordningen vil få en interesse for faget som bidrar til at de velger allmennmedisin i sitt fremtidige virke. Studentene kan velge eller få tildelt mentor i eget nærområde, og legen underrettes når hun eller han får tildelt student.

Studenter etterspør allmennmedisinske mentorer

– Oppslutningen om mentorordningen har vært nesten overraskende god, og det tyder på at vi har truffet et behov hos både leger og studenter, sier Tunestveit.

– Vi har imidlertid en utfordring som skyldes at påmeldte studenter er i overtall, og at fordelingen mellom leger og studenter ikke er sammenfallende.

Legerekrutteringen foreløpig for svak i byområder

De 223 studentene som hittil har meldt seg har tyngdepunkt i byområder, mens de 162 påmeldte mentorlegene kommer fra både by og land.

– Etter første runde har vi klart å tildele mentor til 105 studenter, mens 118 studenter altså står på venteliste inntil videre. Vi har enkelte mentorleger i utkantkommuner som ikke har fått tildelt student, men vi har først og fremst mange studenter i byene som venter på å få mentorlege. Mangelen er størst i Oslo, Akershus, Asker og i Bærum, men Stavanger og Trondheimsområdet trenger også sårt flere mentorer. Andre områder der vi ønsker oss flere er Østfold, Drammensområdet, Nordvestlandet og Sør-Trøndelag, sier Tunestveit.

Fremtidsrettet ordning

– Vi tenker oss at dette skal bli en varig ordning, sier han.

– I siste prosjektår vil vi derfor gjennomføre en evaluering som skal gi svar på om, og i hvilken form, ordningen skal utvikles og videreføres.

Det handler også om å mobilisere veiledningskorpset, kompetansesentre og universitetene, og når vi får brukt alle ressurser, vil vi også kunne tilby et stort nok korps av villige mentorer, forteller Tunestveit.