Magelssen, Morten
Menneskeverd i klinikk og politikk
Bioetikk i lys av kristen tro. 168 s, tab. Oslo: Lunde forlag, 2013. Pris NOK 225
ISBN 978-82-520-0236-2
Morten Magelssen er lege og doktorgradsstipendiat i medisinsk etikk. I denne boken tar han opp de store etiske dilemmaene den medisinske og bioteknologiske utviklingen fører med seg. Her drøftes abort, fosterdiagnostikk, assistert befruktning, eutanasi og legens reservasjonsrett.
Den kristne tro og det kristne synet på menneskeverdet er «tolkningsnøkkelen» i boken. «Hvor mange fragmenter av kristen bioetikk vil kunne passe inn i en liberal bioetikk og forsvares også på sekulært grunnlag?» spør forfatteren, og det er denne problemstillingen som blir rådende for diskusjonene rundt hvert enkelt tema.
Boken innledes med en interessant diskusjon rundt ulike innfallsvinkler til etisk tenkning, med hovedvekt på tradisjonell kristen bioetikk. I «tradisjonell» ligger at ikke alle kristne vil kunne si seg enige med de bibeltolkninger og konklusjoner som trekkes, og det kan nok føre til frustrasjon blant mer liberale kristne lesere. Hvert av temaene diskuteres med utgangspunkt i at mennesket er skapt i Guds bilde, og at menneskeverdet derfor er ukrenkelig fra start (befruktet eggcelle) til slutt (naturlig død).
Uavhengig verdisynet som ligger i bunn, gir boken en god og oppdatert innføring i hvert tema som tas opp. Faktagrunnlaget for diskusjonene er ryddig og forståelig presentert, men konklusjonene som trekkes (til fordel for et kristenetisk standpunkt), vil nok ikke være like intuitive for alle. De ulike emnene illustreres med innskutte intervjuer eller beretninger – som alle er ment å illustrere fordeler ved kristenetiske valg. Disse blir i overkant unyanserte for denne leseren, for eksempel blir en beretning om asylsøkere som var gravide etter voldtekt, men likevel valgte å bære frem barna, et søkt eksempel på at abort ikke trenger å være løsningen selv etter voldtekt. Slike provokasjoner er likevel et utmerket virkemiddel for å stimulere leseren til å reflektere over egne reaksjoner og argumenter.
Jeg vil også legge inn en liten applaus for Magelssens oppdaterte faktaboks om en av bioetikkens kommende store utfordringer: noninvasiv prenatal diagnostikk. Ved påvisning av cellefritt foster-DNA i mors blod vil man på et tidlig tidspunkt – før 12 uker – kunne diagnostisere kromosomavvik og genetisk sykdom hos fosteret. Slike medisinske fremskritt(?) vil raskt gjøre debatten om tidlig ultralyd mindre aktuell.
Boken kan etterlate et inntrykk av kristendommen som en belærende og dømmende religion uten særlig medfølelse for mennesker som har havnet i en vanskelig situasjon. Dette inntrykket veies langt på vei opp av et ydmykt og klokt etterord skrevet av Olav Magnus Fredheim og Ingrid M. Hardang fra Norges kristelige legeforening.
Magelssen angir målgruppen til å være samfunnets beslutningstakere, helsepersonell og -studenter, i tillegg til et allment interessert publikum. Her synes jeg han treffer godt. Boken er skrevet i et allment tilgjengelig språk, og forfatteren forklarer til dels kompliserte medisinske og filosofiske prinsipper på en forståelig måte.
Jeg anbefaler boken til alle, både religiøse og ikke-religiøse, som vil utforske andres og egne argumenter innen disse vanskelige problemstillingene.
