Brodal, Per
Sentralnervesystemet
5. utg. 646 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Pris NOK 649
ISBN 978-82-15-02112-6
Per Brodals Sentralnervesystemet er en bok mange norske medisinere vil ha et forhold til. Den første utgaven kom i 1990 og var i sin tur en videreføring av den klassiske læreboken til forfatterens far, Alf Brodal, som ble utgitt første gang i 1943. Samlet har denne bokserien vært en nevroanatomisk hjørnestein for norske studenter i flere generasjoner. I engelsk utgave er far og sønn Brodals lærebøker også høyt ansett internasjonalt, noe som samtidig gjenspeiler den sterke og lange tradisjonen for nevroanatomisk forskning ved Universitetet i Oslo.
Nå foreligger Sentralnervesystemet i femte utgave, fornyet og faglig oppdatert. Nevrovitenskapen er i rivende utvikling, kunnskapsgrunnlaget vokser, og det er en formidabel oppgave å skulle velge ut stoff og presentere dette på en oversiktlig måte. Ofte lages bøker om så store temaer av en sammensatt redaksjon, der flere ulike eksperter bidrar med kapitler om sine spesialområder. Men Brodal mestrer utfordringen på imponerende vis, og han viser med dette nettopp hva som kan være styrken ved å skrive som enkeltstående forfatter.
Helheten er godt ivaretatt, og hovedvekten ligger på oversikt og forståelse, snarere enn detaljer og isolerte fakta. Språket er lett, presist og velformulert. Setninger rommer tidvis fine, små doser av humor og smittende entusiasme for faget, samtidig som tonen preges av ydmykhet overfor hjernens kompleksitet og vitenskapens skiftende sannheter.
Oppdelingen i kapitler er omarbeidet i denne utgaven. Den gjør det lett å orientere seg og lese i den rekkefølgen man ønsker, uten å miste oversikten. En del fordypende stoff er skilt ut i rammer, og det er rikelig med figurer og illustrasjoner, i tillegg til en omfattende litteraturliste.
Boken er i første rekke beregnet på studenter og kan leses uten større forkunnskaper om nervesystemet. Mange vil nok likevel kunne oppleve dette som en massiv murstein ved første møte, og først bli fortrolig med stoffet når lesingen kombineres med forelesninger og studier av preparater. På den annen side er boken dyptpløyende nok til å være en verdifull grunnbok også for dem som jobber spesielt med nevrofag.
Trenger vi så lærebøker på norsk? Alle som arbeider med faget vårt, må likevel kunne lese faglitteratur på engelsk. For mange lesere vil imidlertid en tekst på vårt eget språk lette forståelsen av det kompliserte stoffet. Mange anatomiske begreper er dessuten «reverserte» på engelsk, mens det i norske fagmiljøer fortsatt er kultur for å bruke den latinske varianten, for eksempel gyrus postcentralis, snarere enn postcentral gyrus. Dette kan gjøre det ekstra tungt å lese engelsk når slike navn forekommer hyppig i teksten.
Denne nye utgaven er et imponerende stykke arbeid. Per Brodal har skrevet en nevroanatomisk klassiker, en bok å bli glad i og et verk norsk medisin kan være stolt av å ha på sitt eget fagspråk.
