Fossheim, Hallvard
More than just bones
Ethics and research on human remains. 160 s, ill. Oslo: Forskningsetiske komiteer, 2012. Pris Gratis
ISBN 978-82-7682-065-2
Forskningsetikk er i vinden for tiden – og det skulle da også bare mangle. Det er heldigvis lenge siden mektige professorer fritt kunne bruke intetanende pasienter som «forsøkskaniner» i vitenskapens navn. Slik forskning er nå underlagt strenge, internasjonale, velkjente regler.
At etiske regler også gjelder for forskning på gamle, navnløse skjeletter kan kanskje virke underlig og unødvendig for mange, men slik er det altså blitt etter at Lønning-utvalget i 1998 bestemte at all forskning på slikt materiale – uavhengig av alder – først måtte gjennom en godkjenning av det såkalte «Skjelettutvalget», eller Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning ved bruk av menneskelige levninger, som det egentlig heter. Utvalget er underlagt de forskningsetiske komiteene. Norge er et av meget få land i verden som har en uavhengig komité med myndighet til å avgjøre om forskning på skjeletter fra f.eks. middelalderen er etisk akseptabelt eller ikke. Eksempelvis har vårt naboland i sør, Danmark, ikke noe slikt.
Denne lille boken er en presentasjon av åtte foredrag som ble holdt på et seminar 20. oktober 2010 i «Skjelettutvalgets» regi. Man kunne kanskje forventet at presentasjonen hadde gitt et mer generelt bilde av dagens forskning, og håpet at den ville se fremover i form av råd og visjoner til nytte for fremtidens forskere. I stedet er søkelyset rettet mot det gamle samiske skjelettmaterialet som i 2011 ble utlevert fra Universitetet i Oslo for å begraves på nytt. Bortsett fra å presentere flere feil omkring tilblivelsen, oppbevaringen og relasjonene knyttet til dette materialet, synes ingen av de norske foredragsholderne å ha hatt alvorlige motforestillinger til at anonyme skjeletter fra 1200 – 1600-tallet (som dermed faktisk er automatisk fredet!), og som vi ikke med sikkerhet vet er samiske, blir destruert etter krav fra en liten, ortodoks kirkeforening. Heller ikke ser man betenkeligheten i at et politisk organ – Sametinget – er satt til å avgjøre hva som er forskningsrelevant, og hva som ikke er. For det må i det minste sies å være uvanlig når en utenlandsk forskers søknad om å få måle skjelettproporsjoner blir avslått med begrunnelse i at han mangler innsikt i samisk kulturhistorie (s. 42). Da er det faktisk befriende å lese innleggene fra de to utenlandske bidragsyterne, Niels Lynnerup og Sebastian Payne fra henholdsvis Danmark og England, hvor man åpenbart har et ganske annet og mer nøkternt syn på særbehandling.
Dersom denne konferansen utelukkende var ment å presentere gjentakelser av en opprivende strid som partene nå burde ha lagt bak seg, er det vanskelig for utenforstående å se hensikten med boken.
