Gullestad, Siri Erika
Killingmo, Bjørn
Underteksten
Psykoanalytisk terapi i praksis. 2. utg. 300 s. ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2013. Pris NOK 419
ISBN 978-82-15-01890-4
Det er velkjent at lege-pasient-forholdet kan preges av irrasjonell atferd både fra pasientens og legens side. For at legen skal kunne identifisere irrasjonelle fenomener og håndtere dem på en konstruktiv måte, skal alle norske medisinstudenter få en innføring i de viktigste av slike fenomener: overføring, motoverføring, motstand og repetering av internaliserte relasjoner. I utdanningen av psykiatere er dette spesielt viktig. For dem er det også viktig å vite hvordan de irrasjonelle, ubevisst motiverte fenomenene kan danne grunnlag for en virkningsfull psykoterapeutisk behandling. Den foreliggende teksten er en glimrende innføring i teori og praksis for den som vil lære seg (eller uttale seg om) psykoanalytisk psykoterapi.
Forfatterne er to av norsk psykoanalyses fremste akademikere, og boken preges derfor av grundighet når det gjelder å knytte sammen teori og praksis. De viser hvordan psykoanalytisk behandling stadig er i utvikling, basert på klinisk erfaring og ikke bare på rene teoretiske resonnementer. Og de viser hvor diskusjonen nå er særlig livlig, og tar egne standpunkter til den. Det er moderne, relasjonsorientert psykoanalytisk behandling som omtales her.
Først går forfatterne gjennom nøkkelbegreper og epistemologiske problemstillinger. Deretter kommer en serie med kliniske kapitler som begynner med rammen og slutter med kliniske grep og avslutning av terapi. Flere gode kliniske eksempler illustrerer hva som skjer i praksis. Forfatterne gjør et viktig skille mellom affekter som pasienten snakker om, og affekter som er direkte til stede i terapitimen. De siste gir viktig inngang til pasientens ubevisste konflikter eller mangeltilstand, slik dette viser seg i relasjonen til terapeuten. Forfatterne understreker også betydningen av å skille mellom det pasienten tidligere har lagret av erfaringer i den deklarative eller den prosedurale hukommelsen. Det som er lagret i den førstnevnte, som bevisst, nærbevisst eller ubevisst stoff, kan gjenkalles og gjenoppleves. Det som er lagret i den prosedurale hukommelsen, representerer ikke-symbolsk kunnskap, og kan derfor ikke gjenkalles, men de etablerte prosedyrene preger pasientens væremåte i terapitimene. Terapeuten kan derfor vise hvordan denne væremåten innvirker på pasientens forhold til terapeuten og til andre mennesker. Slik kan pasienten bli klar over hvilke affekter som unngås med et slikt mønster, og dermed er muligheten for endring til stede.
Dette er en betydelig forbedret og oppdatert utgave som vil utgjøre kjernen i utdanningen i psykoanalytisk psykoterapi og psykoanalyse. Den dokumenterer betydningen av å forstå hvilke ubevisste, indre relasjonsmessige scenarioer som psykiatriske pasienter prøver å få terapeuter (og andre mennesker) til å være med på, og hvilket potensial for forandring og symptombedring som ligger i å hjelpe pasienter til å modifisere de mest destruktive av disse scenarioene. Psykoanalytisk psykoterapi har – ikke ufortjent – en grunnleggende plass i psykiaterutdanningen.
