Haugen, Stian
Endring fra innsiden
Forberedelse til rusbehandling bak fengselsmurene. 287 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013. Pris NOK 369
ISBN 978-82-05-44000-5
Målgruppen er nokså vid: både allment samfunnsopptatte personer og særlig en rekke yrkesgrupper som på forskjellige nivåer arbeider med rusbelastede, nåværende og tidligere fengselsinnsatte.
Forfatteren er utdannet kriminolog ved Universitetet i Oslo og har i fem år vært ansatt i den ikke ukjente Tyrilistiftelsen. Hans arbeidssted har vært i Oslo fengsel i den avdelingen som er kalt Stifinner’n, et formalisert samarbeidstiltak mellom stiftelsen og fengselet. De innsatte i avdelingen er personer som har spesielle problemer med å møte videre utfordringer uten å fortsette med ødeleggende rus. Avdelingen er definert som en forprosess til hjelp i Tyrilistiftelsen. Forfatterens intensjon er å gi en fremstilling av historikk, utfordringer, endringer og resultater for denne avdelingen. Avdelingen feiret 20-årsjubileum i 2012, men ble allerede i 1995 landskjent gjennom dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke.
Boken er greit og oversiktlig oppbygd, både med layout og tematisk utforming, og bærer preg av uanstrengt, akademisk språkføring. I tillegg er det mange beskrivelser av praktiske hendelser med realistiske sitater fra både innsatte og ansatte.
Forfatteren beskriver inngående både norsk fengselssystem, med særlig søkelys på Oslo fengsel, og det norske systemet for administrering og behandling av rusavhengige. Naturlig nok beskrives også Tyrilistiftelsens historie og ideologi. Sammen med dette gis det god innføring i lover og forskrifter på området. Det er også mer generelle betraktninger av kriminologisk art, der elementene retribusjon (gjengjeldelse), individual- og allmennprevensjon og fengsel som behandlingssystem kritisk tas opp. Dette gjør han på en pedagogisk og oversiktlig måte. Forfatteren faller ikke inn i en misjonerende stil, selv om han synes å ha lite til overs for å fremstille fengselsopphold under flagg av å være gode personlige behandlingstilbud. Han er, som tittelen antyder, opptatt av begrepet endring – et nøkkelord i moderne kriminalomsorg, og hvordan dette begrepet bør prege møtet mellom kriminalomsorg og rusbehandling. I dette forklarer han at tilbudet i stor grad har et pedagogisk preg, og at Tyrili bruker begrepet elever, og ikke pasienter eller klienter, om dem som skal hjelpes. Det gis nøkterne opplysninger om en sannsynlig nytte av dette opplegget, med bedret prognose for denne gruppen i forhold til dem uten noe tilbud.
Selv for anmelderen, som har en del erfaring fra helsearbeid i fengsler, var dette en bok som ga nye opplysninger og perspektiver på en stor samfunnsmessig utfordring som kriminalitet og avhengighet/misbruk av rus er. Mange vil kunne ha samme nytte.
