Jon Birger Haug og medarbeidere finner grunn «til sterkt å kritisere Tidsskriftets redaksjonelle linje». Dersom de var «gitt mulighet for tilsvar i samme nummer kunne trolig en del unødig mediastøy vært unngått», mener de. Utgangspunktet for kritikken er en kommentarartikkel av Nordøy & Laake i Tidsskriftet nr. 10/2013, som hadde merknader til de nye retningslinjene for antibiotikabruk i sykehus (1).
Respons til artikler i Tidsskriftet publiseres fortløpende først på nett (2). En slik responsfunksjon er velkjent fra både blogger, aviser og vitenskapelige tidsskrifter. I vårt britiske søstertidsskrift BMJ for eksempel heter det «rapid response», i Tidsskriftet kaller vi det «rask respons». Vi samler disse responsene og publiserer redigerte versjoner av dem i papirutgaven av Tidsskiftet. Slik er det også i dette tilfellet: Jon Birger Haug og medarbeidere har skrevet en lengre kommentar til Nordøy & Laakes artikkel som «rask respons» på tidsskriftet.no, og i papirutgaven står den redigerte versjonen.
Tilsvarsrett i vitenskapelige tidsskrifter innebærer at forfattere av artikler som diskuteres i korrespondansespalten, gis mulighet for tilsvar, fortrinnsvis i samme nummer som korrespondansen trykkes, slik det fremgår av Vancouver-reglene (3) som Tidsskriftets forfatterveiledning er basert på (4, 5). Ettersom Nordøy & Laake hadde skrevet en kommentarartikkel, og ikke et korrespondanseinnlegg, var det derfor ikke aktuelt for redaksjonen å innhente tilsvar fra Haug og medarbeidere i samme nummer.
Hvorvidt «mediastøy» om et viktig faglig spørsmål er et gode eller ei, vil det nok være ulike oppfatninger om.
