I og med at det er uenighet om faktagrunnlaget for anbefalingene om aminoglykosider ved sepsis har Helsedirektoratet besluttet å la Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utforme en såkalt GRADE-profil for denne problemstillingen. Det er vi glade for, og vi ser frem til vurderingen fra en nøytral tredjepart.
Skrede og medarbeidere har «tro på at behandling […] med aminoglykosider bedrer utfallet for pasientene», mens Jon Birger Haug er fortørnet over at vi mener at den nasjonale faglige retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus ikke er utformet slik at den kan kalles «kunnskapsbasert». I begge innlegg vises det til «nyere» observasjonsstudier og til retningslinjer for sepsisbehandling utformet av andre miljøer, som grunnlag for at man vil beholde aminoglykosider som en viktig del av pasientbehandlingen ved alvorlig sepsis.
Interessant nok oppgir imidlertid våre utmerkede svenske kolleger at deres anbefalinger på dette punktet ikke er evidensbaserte (1). Selv har vi vist til en systematisk oversikt med data fra til sammen 5 213 pasienter og 45 randomiserte studier, som underbygger vårt utsagn om at aminoglykosider gitt til pasienter med sepsis øker sannsynligheten for nyresvikt (2). De tørre tallene tilsier en absolutt risikoøkning på 6,7 %, noe som gir «number needed to harm» på ca. 15.
Mot dette ber Skrede og medarbeidere oss om å veie data fra en ikke-publisert observasjonsstudie fra Haukeland universitetssykehus med til sammen 220 pasienter, der det vedgås ubalanse i utvalgene av pasienter. Denne studien, og artikkelen til Kumar og medarbeidere som Haug viser til (3), har det til felles at de er observasjonsstudier. Våre motdebattanter vet utmerket godt at resultater fra slike studier er hypotesedannende og ikke gir grunnlag for konklusjoner. Så selv om våre kolleger er styrket i sin tro på Helsedirektoratets retningslinjer, forbeholder vi oss retten til å gjenta vår tvil om at dette ivaretar pasientsikkerheten.
