Som Mørland avslutningsvis påpeker spiller helsepersonell en viktig rolle i å forebygge trafikkulykker. Sommeren 2010 publiserte Helsedirektoratet nye retningslinjer for helsekrav til førerkort. Dette ble fra Fylkesmannen videreformidlet til legene i fylket, og samtidig ble viktigheten av å ha kjennskap til temaet understreket. I etterkant av dette økte antall henvendelser til Fylkesmannen om regelverket og ønske om kurs på temaet kom i perioder daglig. I forbindelse med turnuslegekurset høsten 2010 ble delen omkring førerkort og helse utvidet betydelig fra tidligere år. Turnuslegene bidro således til å bringe oppdatert kunnskap ut til legekontorene, og etter hvert også inn i sykehusene.

Som følge av massiv pågang fra leger valgte man våren 2011 å avholde to kurs beregnet på fastleger og sykehusleger i fylket. Kursene var "fulltegnet" og totalt 130 leger møtte opp, noe som anses som mange i Møre og Romsdal. I etterkant av dette opplevde Fylkesmannen en dramatisk økning i antall saker, i størrelsesorden en 2 - 3 dobling. Dette i stor grad meldinger fra lege på personer som ble vurdert å ikke fylle de helsemessige krav som stilles for å inneha førerkort.

I løpet av denne perioden så man behovet for en "lettere" tilgang til kjørevurdering i regi av Statens vegvesen. Ansvarlige for området i Statens vegvesen besørget at man fikk til en forsøksordning hvor legene i fylket kunne henvise pasienter direkte til kjørevurdering (og ikke måtte gå via Fylkesmannen). Dette medførte en kraftig økning i bruken av kjørevurderinger, som er ment å være et supplement til den kliniske vurderingen legen/psykologen gjennomfører på kontoret. Resultatene av disse kjørevurderingene var todelte.

Den gruppen som i henhold til gjeldende EU-direktiv og retningslinjer må gjennomføre kjørevurderinger ved søknad om dispensasjon fra synskravene hadde svært lav stykkprosent. For de øvrige, som i stor grad besto av personer med demenslidelser og/eller alderssvekkelse/generell helsesvekkelse var, og fortsatt er strykprosenten høy. Godt over halvparten av denne gruppen framviste så mangelfulle/sviktende kjøreferdigheter at kjøring ikke var tilrådelig. Fra svært begrenset antall kjørevurderinger i 2010, opplevde man en økning til i overkant av 170 kjørevurderinger i 2011. For 2012 endte dette tallet på omkring 230. Min oppfatning er at denne økningen ikke representerer et misbruk av ordningen ved at legen forsøker å fraskrive seg «beslutningsansvaret». Legene i fylket benytter dette som et supplement i de «vanskelige» sakene. I de sakene hvor det framstår klart at vedkommende pasient ikke fyller helsekravet og heller ikke bør kjøre bil sendes det direkte melding til Fylkesmannen med begrunnelse (uten at kjørevurdering benyttes). Bare i Møre og Romsdal ble det i 2011 og 2012 fikk omkring 1200 personer tilbakekalt sin førerett på bakgrunn av ikke oppfylte helsekrav. Blant disse dominerer demenslidelser, medikamentbruk og medikament-/rusmisbruk.

I henhold til tall fra SSB [1] ble i snitt 6,5 personer pr. 100 000 (ca. 16 pr. år) drept årlig i trafikken i vårt fylke i perioden 1999-2009. De siste tre år har dette tallet vært 2,5 (i snitt drepte 6 pr. år). Hva som ligger bak disse tallene, og om det reelt sett er en endring over tid er selvsagt usikkert. I alle tilfeller er undertegnede overbevist om at legene i fylket gjennom sitt gode «folkehelsearbeid» har forhindret pasienter fra å bli alvorlig skadet eller drept i «bak rattet», samt forhindret at de samme pasientene har forårsaket alvorlig skade eller trafikkdødsfall på andre som ferdes på eller langs våre veier. Måtte dette gode og svært viktige arbeidet fortsette!

1: Statistisk sentralbyrå - https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/vtu