Gastrisk bypass-operasjon ga bedre blodsukkerkontroll enn intensiv medisinsk behandling alene hos type 2-diabetikere med BMI på 30 – 40 kg/m². Men kirurgi ga også flere alvorlige bivirkninger.
Illustrasjonsfoto Sciencephoto/NTB scanpix
En amerikansk studie har sett på effekten av gastrisk bypass-kirurgi hos type 2-diabetikere (1). Endepunktet var en kombinasjon av blodsukker-, blodtrykk- og lipidverdier. Deltakere med type 2-diabetes og fedme grad 1 – 2 (BMI 30 – 40 kg/m²) ble randomisert til to grupper, der den ene gruppen (n = 60) mottok intensiv medisinsk behandling inkludert livsstilsråd, mens den andre gruppen (n = 60) fikk utført gastrisk bypass i tillegg til den medisinske behandlingen. Gruppene ble fulgt i ett år. Totalt 11 deltakere (19 %) i medisingruppen og 28 (49 %) i kirurgigruppen nådde det kombinerte primære endepunktet (HbA1c < 7,0 %, LDL-kolesterol < 2,6 mmol/l og systolisk blodtrykk < 130 mm Hg). Medisingruppen hadde et gjennomsnittlig vekttap på 7,9 %, versus 26,1 % i kirurgigruppen. Det ble registrert 15 alvorlige komplikasjoner i medisingruppen og 22 alvorlige komplikasjoner i kirurgigruppen, deriblant fire perioperative og seks postoperative komplikasjoner. Signifikant flere pasienter i kirurgigruppen utviklet mangel på ulike næringsstoffer.
– Dette er den første randomiserte kontrollerte studien der man ser på tilleggseffekten av fedmekirurgi hos diabetespasienter som også behandles medisinsk, sier professor Jøran Hjelmesæth, leder av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. – Uventet få pasienter i kirurgigruppen nådde det primære endepunktet, og den økte risikoen for komplikasjoner maner til ettertanke. Det trengs flere gode studier av lenger varighet som kan belyse balansen mellom klinisk nytte og alvorlige bivirkninger av gastrisk bypass hos type 2-diabetikere med fedme grad 1 før slike operasjoner tilbys rutinemessig.
