Postal, Karen
Armstrong, Kira
Feedback that sticks
The art of effectively communicating neuropsychological assessment results. 300 s. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 30
ISBN 978-0-19-976569-0
Denne boken består av redigerte bidrag fra nesten 100 amerikanske nevropsykologer, som tar for seg temaet «feedback» til pasienter med nevrokognitive utfallstilstander. Den er redigert i tre hoveddeler. Den første handler om hva tilbakemelding er, den midterste om hvordan den skal utformes overfor et bredt spekter av pasienter for at den skal «sitte/treffe», og den siste delen om hvordan man kommuniserer sine funn til medarbeidere innenfor andre profesjonsgrupper.
Min anmeldelse gir ikke forfatterne «siste stikk». Mye av det som de skriver om over 300 sider, er allmenn kunnskap om klinisk kommunikasjon i behandler-pasient-forholdet, en kunnskap som har vært, og fortsatt er, i stadig utvikling innenfor undervisningsprogrammer ved medisinske læresteder, ikke minst i vårt eget land. Dog hersker det ikke tvil om at mange kolleger med lang klinisk erfaring har et forbedringspotensial når det gjelder kommunikative ferdigheter.
Moderne pasientbehandling innbefatter flere profesjonsgrupper og større krav til teamarbeid enn tidligere. Sammen med utviklingen i medisinsk teknologi gir dette både muligheter og utfordringer i et medisinsk landskap med økende kompleksitet. Men siden tonen som anlegges innledningsvis, mer fremstår som en hyllest til nevropsykologprofesjonen enn til tverrfaglig teamarbeid rundt pasientene, blir undertegnedes velvilje satt på prøve.
Utsagnet «Furthermore, this very complexity means that neuropsychologists are often the only professionals capable of fully discussing their assessment findings with patients» er like selvfølgelig og unødvendig som å hevde at en nevrokirurg er den beste til å formidle operasjonsresultatet til pasienten etter et hjerneinngrep på vedkommende. Det som høyst sannsynlig er det beste for pasienten, er at både nevrokirurg/nevrolog og nevropsykolog sammen gir tilbakemelding til pasient og pårørende.
Boken er full av sitater/kliniske vignetter der bidragsyterne gir av sine erfaringer med pasienter de har gitt tilbakemelding til, og som har gode poenger å vise til. Som nevnt innledningsvis finnes dette stoffet i mange andre kilder som behandler et så grunnleggende tema som klinisk kommunikasjon i en bredere kontekst enn slik det foreligger her.
Hvem boken egentlig er skrevet for, er ikke klart for undertegnede. Blant Tidsskriftets lesere vil kanskje kolleger som arbeider innen det nevrologiske feltet, finne en del av interesse.
