Britto, Pia Rebello
Engle, Patrice L.
Super, Charles M.
Handbook of early childhood developmental research and its impact on global policy
536 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 19
ISBN 978-0-19-992299-4
200 millioner barn under fem år får ikke utnyttet sitt medfødte potensial på grunn av underernæring, helseproblemer og mangler i omsorg og læremessig stimulering. Bakteppet for denne utgivelsen er erkjennelsen av hvor viktig de første leveårene er for å få et godt liv. Hensikten er å oppsummere kunnskap om tidlig utvikling hos barn frem til åtte års alder, med retningslinjer for intervensjonsprogrammer for å sikre best mulig utvikling for barn primært i lav- og mellominntektsland. Hovedområdene som er viktige for tidlig utvikling, gir temaet for enkeltkapitler, og perspektivet går derfor langt utover det medisinske fagområdet.
De seks delene består av i alt 29 relativt kortfattede kapitler. Hvert kapittel har en fyldig referanseliste, og et omfattende register gjør det mulig å bruke boken som et oppslagsverk. Designen er nøktern med papirinnbinding og ledsagende figurer og tabeller uten farger.
Bidragsyterne er mange – 58 ulike er listet opp – og omfatter både forskere, politiske beslutningstakere og praktiserende klinikere innen ulike disipliner. Boken er sponset av UNICEF og fagorganisasjonen Society for Research in Child Development. Sistnevnte organisasjon har hovedsete i Washington DC, og som vel kan forventes, er over halvparten av bidragsyterne basert i USA, selv om alle verdensdeler er representert.
En håndbok defineres gjerne som en bok med grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok (Wikipedia). Omfanget av denne håndboken går nok vesentlig lenger enn det grunnleggende, men kan fungere godt som en oppslagsbok.
Innledningsvis finnes en interessant egenvurdering: Hva er til hinder for at vitenskapelig evidens skal nå ut i politiske beslutninger? Såkalte «knowledge translators» har vært medforfattere for å oversette det vitenskapelige språket, preget av teknikaliteter, og søkelyset har vært rettet mot behovet til «consumers» – beslutningstakere som må ta stilling til komplekse spørsmål på grunnlag av til dels vanskelig tilgjengelig faglitteratur. Slike oversettere har gjerne bakgrunn fra både akademia og praktisk utviklingsarbeid. Kan dette være nyttig informasjon for forskere som er frustrert over mangelen på gehør når politikk skal formes?
Jeg kan anbefale boken som en god kilde til kunnskap om hvilke utfordringer som finnes for at barn som vokser opp under vanskelige kår, skal få et best mulig utgangspunkt for voksenlivet. Både fagfolk og beslutningstakere i forvaltning og utviklingsarbeid vil finne nyttig informasjon og referanser for videre lesing.
