Brown, Walter A.
The placebo effect in clinical practice
177 s. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 30
ISBN 978-0-19-993385-3
Walter A. Brown er professor i psykiatri i Boston, og han har fra slutten av 80-årene vært (med)forfatter av drøyt 20 fagartikler om placebofenomenet, i alt vesentlig ved behandling av depresjon. Det overordnede budskapet er at placeboresponsen er større enn de fleste klinikere er klar over, men at den ikke utnyttes optimalt. Derved maksimeres ikke den kliniske nytten av «reell» behandling. De ni kapitlene omhandler blant annet kontekstavhengige variasjoner i placeboresponsen, forskjellene mellom placebo og «ikke-behandling», forventning og klassisk betinging som underliggende mekanismer, og etiske grenseoppganger ved bruk av placebo i forskning og klinisk praksis.
Målgruppen er ikke beskrevet, men forfatteren skriver klart, poengtert og uten unødig bruk av fagterminologi, slik at innholdet bør være lett tilgjengelig også for andre enn helsepersonell. Boken preges imidlertid av forfatterens psykiatriske bakgrunn. Blant annet er et helt kapittel viet drøfting av hvorvidt effekten av forskjellige former for psykoterapi bunner i et knippe av felles uspesifikke, placeboliknende faktorer, mer enn behandlingens spesifikke innhold. For terapeuter overbevist om «sin» spesifikke behandlingsforms overlegenhet vil dette kapitlet kunne bidra til en viss faglig ydmykhet.
Dette er en god oversikt over generelle problemstillinger knyttet til placeboeffekten. Forfatteren presenterer også noen gode, om enn velkjente, råd om hvordan placeboresponsen kan utnyttes bedre i den kliniske hverdagen. Ikke minst allmennpraktikere vil ha nytte av å bli påmint om at ti minutters konsultasjoner og elektroniske resepter gir dårlig grobunn for placeboeffekten. I ett av kapitlene tar han for seg etiske dilemmaer ved klinisk bruk av placebo, og gir flere forslag til hvordan man kan utnytte placeboeffekten uten å føre pasienten bak lyset. At placebo kan gi en god og vedvarende klinisk effekt også når den gis åpent, er overraskende, men kanskje ikke særlig anvendbart i norsk klinisk praksis.
For kolleger som primært arbeider med somatiske problemstillinger, vil boken neppe være et førstevalg, idet placeboresponsen ved slike tilstander er nokså stemoderlig behandlet. En del «friske» påstander om placeboeffekten ved lidelser som artrose, Parkinsons sykdom og allergi er ikke underbygd med litteraturreferanser, dette i motsetning til studier som omhandler psykiske lidelser.
Tross slike innvendinger grep jeg meg selv i å hygge meg med denne lille boken og ta del i en erfaren klinikers kloke betraktninger. Som en appetittvekker for mer inngående fordypning i placeboresponsens fascinerende verden, kan jeg anbefale den.
