Mitt formål med kronikken Østrogentilskudd og forskningsparadigmer var å vise at troen på den kardioprotektive effekten av postmenopausal hormonterapi (HRT) var et klassisk forskningsparadigme. Innleggene til Eriksen og Halse berører et annet tema, nemlig hvordan man skal omsette HRT-studiene i anbefalinger til pasienter.
Et forskningsparadigme er en felles grunnleggende forståelse i et vitenskapelig miljø der nye funn tolkes i lys av denne forståelsen. Forståelsen av at HRT/østrogener var gunstig for koronar hjertesykdom er etter min mening et slikt paradigme. Et eksempel er Gradys metaanalyse fra 1992 der hun konkluderer med at særlig kvinner med koronar hjertesykdom bør få hormonell substitusjonsbehandling (1). I lys av dette paradigmet er det publisert multiple arbeider der man foreslår mekanismer for hvordan HRT/østrogener beskytter mot koronar hjertesykdom. Men HERS- og WHI-studiene viste at det var ingen kardioprotektiv effekt likevel, verken av østrogen og progestin eller av østrogen alene.
Heller ikke den randomiserte, kontrollerte WISDOM-studien viste effekt (2). Skiftet i forståelsen er altså fra en nærmest skråsikker tro på at hormonell substitusjonsbehandling var kardioprotektivt til at det ikke var det likevel.
Halse skriver at WHI-studien medførte at osteoporoseeksperter «nærmest strøk hormonell substitusjonsbehandling fra listen over potensielle osteoporosemedikamenter». Det var kanskje unødvendig. I WHI-studien forekom koronar hjertesykdom hos 37/10 000 personår i østrogen- og progestin-gruppen og hos 30/10 000 personår i placebogruppen, altså ingen voldsom økning av risikoen for koronar hjertesykdom. Paradigmeskiftet ligger i at det er ingen beskyttende effekt av hormonell substitusjonsbehandling. Jeg antar at Eriksen ikke vil tilbake til Gradys anbefaling om å gi hormonterapi profylaktisk til kvinner med koronar hjertesykdom når han skriver at det er «tid for et nytt paradigmeskifte».
DOPS-studien har metodologiske mangler. Man brukte et ikke forhåndsbestemt sammensatt endepunkt av død, hjertesvikt eller hjerteinfarkt, ikke kardiovaskulær sykdom som Eriksen skriver. Studien var ikke blindet, brukte ikke placebo, ble avsluttet før tiden, og få av endepunktene i studien er statistisk signifikante. Debatten rundt DOPS-studien kan leses på nettsidene til British Medical Journal (3).
Jeg tror ikke DOPS-studien, timinghypotesen eller reanalyser av WHI-studien vil resultere i at hormonell substitusjonsbehandling igjen blir anbefalt som behandling eller forebygging av koronar hjertesykdom.
