CRP-måling gir bedret diagnostikk ved pneumoni, mens prokalsitoninmåling ikke gir diagnostisk tilleggsinformasjon i allmennpraksis.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Allmennlegen stiller diagnosen pneumoni basert på anamnese, klinisk undersøkelse og enkle tester. Prokalsitonin er en potensielt lovende biomarkør ved infeksjoner, men den diagnostiske verdien er lite studert i allmennpraksis. En felleseuropeisk forskergruppe har undersøkt den diagnostiske nytteverdien av symptomer, kliniske funn, CRP-nivå og prokalsitoninnivå hos pasienter som oppsøker allmennlege for akutt hoste (1).
2 820 pasienter i 12 europeiske land deltok i studien, hvorav 140 fikk pneumoni bekreftet ved røntgenundersøkelse. Symptomer og kliniske funn som talte for pneumoni var kortpustethet, fravær av rennende nese, krepitasjoner og nedsatt respirasjonslyd ved auskultasjon samt takykardi og feber. Måling av CRP-nivå ga nyttig diagnostisk informasjon, med en beregnet reklassifiseringsforbedring på 28 %. Prokalsitoninnivå ga ingen slik diagnostisk tilleggsinformasjon.
– Studien bekrefter at CRP-testen sier noe om alvorlighetsgraden ved nedre luftveisinfeksjoner, sier Hasse Melbye, professor i allmennmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. – I Norge er CRP-målinger den mest brukte laboratorieundersøkelse i allmennpraksis, og norske allmennleger er overrasket over at den blir så lite brukt i andre land. Denne artikkelen vil trolig bidra til økt bruk utenfor Norden, sier han.
– Det er kjent fra før at prokalsitoninnivået først og fremst øker ved alvorlige bakterielle infeksjoner, som pneumokokkpneumonier. Et stort innslag av virale og atypiske pneumonier i allmennpraksis kan ha bidratt til at prokalsitoninmålinger ble funnet å ha så lav nytteverdi. På grunn av lavere sensitivitet vil en hurtigtest på prokalsitonin neppe bli en sterk utfordrer til CRP-måling i allmennpraksis, mener Melbye.
