Folkvord, Magnhild
Fredrikke Marie Qvam
Rabaldermenneske og strateg. 320 s, ill. Oslo: Samlaget, 2013. Pris NOK 399
ISBN 978-82-521-8300-9
Fredrikke Marie Qvam (1843 – 1938) huskes vel i dag, i den grad hun fortsatt huskes, som stifteren av Norske Kvinners Sanitetsforening. Nå har den erfarne Klassekampen-journalisten Magnhild Folkvord skrevet hennes biografi. Timingen er god. Et annet av Qvams store bidrag var å kjempe frem full stemmerett for kvinner i 1913, det jubileet vi i år feirer.
Som begrunnelse for boken gjør Folkvord et poeng ut av at Qvam «på urimeleg vis har komme i skuggen av andre viktige kvinnesakskvinner», i første rekke Gina Krog (1847 – 1916). Folkvord mener at Qvam er blitt både «usynleg for ettertida» og «avpolitisert». Hun ønsker med denne boken å rette opp dette inntrykket. Jeg stiller meg imidlertid tvilende til Folkvords postulat om at Qvam ikke har fått den oppmerksomheten hun fortjener. I for eksempel Norsk biografisk leksikon (2003) gis etter mitt skjønn en balansert sammenfatning av Qvams arbeid (1). Folkvords bok overbeviser ikke om at det er grunnlag for verken å omskrive historien eller å omvurdere Qvams store innsats.
Bakerst finnes en 20 siders liste med noter, tre sider litteraturreferanser og et personregister. Fra notene er det i første rekke to kilder som trer frem: Qvam-arkivet ved Universitetsbiblioteket i Trondheim og privatarkivet på Gjævran gård, der Qvam bodde som voksen. Folkvord skriver i forordet at det finnes «Ei utruleg stor samling av private brev, inkludert dei hemmelege kjærleiksbreva mellom ungjenta Fredrikke og den åtte år eldre huslæraren som raskt vart kjærasten hennar». Mer får vi ikke vite om kildene. Hva menes med en «utruleg stor samling av private brev»? Betyr dette at Folkvord er den første som har fått tilgang til Gjævran-arkivet? Det finnes ingen arkivreferanser til Riksarkivet – vil det si at ingen kilder herfra er studert, heller ikke arkivet til f.eks. Norske Kvinners Sanitetsforening – og hva er i så fall begrunnelsen for det?
Fredrikke Marie Qvam giftet seg med juristen Ole Anton Qvam (1834 – 1904), som ble en betydelig venstrepolitiker. Paret mistet fire av fem barn, bare datteren Louise Qvam (1866 – 1944) overlevde foreldrene. Hun var den tiende norske kvinnen som ble utdannet som lege (1897) (2). Hun døde ugift 78 år gammel.
I sin samtid ble Fredrikke Marie Qvam omtalt som en av våre mest fremragende politikere. Hun var med overalt: «Alle tråder løper sammen hos fru Qvam», ble det visst sagt. Bedre begrunnelse for en biografi trengs ikke.
