Wig, Bjarne Berg
Lean
Ledelse for lærende organisasjoner. 216 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013. Pris NOK 369
ISBN 978-82-05-42445-6
Forfatteren gir en innføring i bruk av kvalitetsforbedringsmåten Lean som endringsverktøy, og målgruppen er primært ledere i kommuner og bedrifter. Boken er i tre deler, hvorav første del er en introduksjon og bakgrunn for Lean som endringsverktøy i organisasjoner. Del to er en redegjørelse for verktøyene og praktisk bruk av disse. I del tre beskriver forfatteren hvordan organisasjoner kan bli lærende organisasjoner.
Grunnprinsippene er forbausende lik prinsippene som alltid har gjeldt i helsevesenet: Det skal være orden, gode prosedyrer og forutsigbarhet enten det er på operasjonsstuen, i skyllerommet eller i medisinrommet. Plunder og heft kalles det på sykehus om ting ikke er der de skal være, eller om man må bruke unødvendig lang tid på å vente på røntgensvar eller starte opp PCen.
Et viktig poeng i denne teksten er at organisasjoner lenge har vært preget av industriell tenkning, og at sykehusene er intet unntak. Selv om Lean kommer fra bilindustrien, representerer den et skifte vekk fra tradisjonell spesialisttenkning og styringsbyråkrati som tidligere preget samlebåndsindustrien, og som preger sykehus i dag. Sykehusenes spesialisering og søkelys på enkeltoppgaver og effektivitet har vært inspirert av Taylor og Ford siden tidlig på 1900-tallet. Når bilindustrien nå tar lærdom av sin utvikling for å bli mer kundeorientert og læringsorientert, er det forventet at sykehusene følger etter.
Boken er imidlertid ikke tilpasset helsevesenet, og man omtaler begreper som er uvante. Det største ankepunktet er den lemfeldige presentasjonen av begreper som typisk preger «management»-litteraturen. Begreper og japanske ord blir brukt for å gi en illusjon av dybde, som slagord eller for å pirre nysgjerrigheten mer enn for å gi innsikt. Hva mener egentlig forfatteren med utrykk som «gemba, sensei», «turmatiserte mål» og «fra arbeid som effektivitet til arbeid som læring»? Slike uttrykk gir ikke presise beskrivelser av eller økt innsikt i feltet.
Teksten inneholder likevel interessante refleksjoner, og spesielt diskusjonen om hvorfor ulike organisasjonsløsninger går av moten, og det at kritikken mot ulike organisasjonsløsninger ofte er unyansert, er gode poenger som gjerne kunne vært mer utdypet. Boken er underholdende og går inn i sjangeren av preskriptiv «management»-litteratur som i liten grad forklarer hvorfor. Jeg anbefaler den for de som vil ha inspirasjon i forbedringsarbeidet, og som ønsker en rask oversikt over Lean-konseptene.
