Meningene om innføring av vanlige karakterer på medisinstudiet i Oslo er delte, også blant studentene, slik den omtalte spørreundersøkelsen viser. Tilsvarende undersøkelser er ikke gjort blant lærerne, men samtlige fagmiljøer som deltok i den interne høringsrunden på fakultetet, bortsett fra samfunnsmedisin, støttet prosjektgruppens forslag om å innføre en karakterskala fra A til F, slik det er bl.a. i Bergen. Oslo innfører altså ikke noe nytt, ukjent eller uprøvd, slik innleggene kan gi inntrykk av. Graderte karakterer forutsetter gode eksamensformer som tester mer enn bare kunnskap.
Etter min mening har ordningen med bestått/ikke-bestått, som ble innført i Oslo i 1996, ikke svart til forventningene. Det er vanskelig å undersøke om nivået i kunnskaper og ferdigheter har sunket eller er stabilt, for eksamensoppgavene må nødvendigvis gjøres om fra semester til semester. Det er likevel lite tvilsomt at en for stor andel av studentene ikke stiler høyere enn å stå til eksamen. Dermed unnlater de å ta ut sitt fulle potensial. Legestudenter bør ha en sterk indre motivasjon for å bli en dyktig lege, men det hjelper å ha noen ytre motivasjonsfaktorer også, for eksempel karakterer. Vi trenger alle å ha noe å strekke oss etter.
Er det rettferdig at en student som gjør en stor innsats på studiet og gjør det godt til eksamen, skal få samme karakter på avgangsvitnemålet som en student som så vidt klarer seg? Jeg synes ikke det.
