Det er viktig å anvende korrekte begreper overfor pasienten.
Illustrasjon © Stein Løken
I pasientbrosjyrene som deles ut ved Stavanger universitetssjukehus, brukes konsekvent begrepet «blodfortynnende medisin» om preparater som Plavix, Brilique, Marevan og Albyl E etc. Dette er også vanlig ved andre sykehus.
Pasientene jeg møter på mitt kontor, sitter med det inntrykk at før behandlingen hadde de for tykt blod – som så ble fortynnet med disse medisinene på sykehuset. De lurer selvsagt, med rette, på hvorfor jeg som deres fastlege ikke hadde oppdaget at de hadde så tykt blod. Burde jeg ikke ha gjort noe med dette før de havnet på sykehus med hjerteinfarkt?
Jeg forteller dem da at de aldri har hatt for tykt blod og at de på sykehuset ikke hadde fått «blodfortynnende» medisin, men en trombosehemmende medisin som nedsatte blodets evne til å koagulere – slik at faren for danning av nye blodpropper ble redusert.
Dette oppfatter pasientene umiddelbart. De har fått forklaring på tilstanden og skjønner behandlingen. Derfor: Bruk «trombosehemmende medisin» – pasientene er i dag så opplyst at de med én gang skjønner sammenhengen, hvilket de med sykehusenes veiledning ikke gjør.
