Jeg er sykehusgynekolog og seksjonsoverlege ved en fødeavdeling. Min vei til medisinstudiet gikk via interesse for biologi og et ønske om å jobbe med mennesker. Diagnostikk og behandling virket spennende, og det synes jeg fortsatt. For meg ble det spesialisering i gynekologi og obstetrikk.
Det er et interessant fagområde med en fin kombinasjon av bl.a. indremedisin og kirurgi, noe som tiltaler meg. Faget krever teamarbeid og jeg trives med å sette agendaen for måten vi i fellesskap arbeider på. Som leger er vi med pasientene og familiene i store hendelser i deres liv. Det gir derfor stor arbeidsglede å løse et problem under en fødsel på en god måte for alle involverte, og det er et privilegium å arbeide med obstetrikk.
Det stilles stadig større krav til oss som fødselshjelpere, med økt oppmerksomhet på pasientens opplevelse av fødslene. Fødselsangst og et ønske fra pasientenes side om selv å kunne bestemme forløsningsmetode (sectio) opptar en stadig større del av den polikliniske svangerskapsomsorgen. Det er et tankekors for meg. Det har aldri vært tryggere å føde barn enn nå, og det er god hjelp å få både i svangerskapet og underveis i fødsel. Dette blir en utfordring for oss i årene som kommer.
Kollegaene er en viktig trivselsfaktor. Vi har et godt kollegialt miljø hvor leger og jordmødre samarbeider mot felles mål. Vi har krevende og givende diskusjoner, som vi lærer av.
Det er godt å være en del av Norsk gynekologisk forening. Gynekologer er «lette» å ha med å gjøre og det er mange dyktige og inspirerende kollegaer.
Alt bidrar til trivsel innen en del av medisinen som både er vakttung, krevende, har mange etiske utfordringer og til tider får mye negativt fokus i mediene. Da er det viktig å jobbe for gode faglige rammer. Jeg trives med legeyrket, med gynekologi/obstetrikk faget, og ja – jeg hadde nok gjort samme valg om igjen.
