Japp, Alan
Robertson, Colin
Macleod’s clinical diagnosis
277 s, tab, ill. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier, 2013. Pris EUR 29
ISBN 978-0-7020-3543-2
Macleod’s clinical diagnosis er en lærebok for medisinstudenter og ferske leger. Målsettingen er å være en ressurs som letter overgangen fra å lese sykdomskarakteristika og øve kliniske ferdigheter til å vurdere pasienter som henvender seg med ulike symptomer.
Boken består av to deler, der den første kort og greit omhandler hva en diagnose er og hvordan man effektivt kan vurdere og håndtere en pasient som kommer med et problem. Del 2 er den viktigste og omhandler 26 vanlige, organgjennomgripende kontaktårsaker, for eksempel hodepine, tungpustethet og gastrointestinal blødning.
Det visuelle uttrykket er nøkternt og ryddig, med en omfattende bruk av fargekoder. Det er røntgenbilder, fotografier og illustrasjoner samt noen ypperlige flytskjemaer som oppsummerer diagnostiske muligheter og hva man bør tenke på. I avsnittet om brystsmerter er det en fyldig og god gjennomgang av EKG, med gode figurer. Språket flyter godt og er behagelig å lese.
Jeg liker boken. Den er overraskende detaljert, til tross for den oppsummerende formen, og den problembaserte oppbyggingen gjør den veldig aktuell i møte med pasienter med uavklarte tilstander, både i allmennpraksis, på legevakt og i et akuttmottak. Macleod’s clinical diagnosis gir struktur til tankene man gjør seg og egner seg glimrende i en situasjon der man står overfor en pasient med et symptom som kan skrive seg fra flere organsystemer. Den gir hjelp til å stille de riktige spørsmålene og gjør det vanskelig å overse essensielle enkle undersøkelser som bør gjøres.
Svakheten ved boken er at noen problemstillinger blir dekket langt mer grundig enn andre. Den dekker også kun de mest grunnleggende undersøkelsene – videre tiltak er ofte at man må kontakte spesialist. Man må oppsøke andre kilder om man ønsker å lese videre om de mange sjeldnere sykdommene som så vidt berøres. Jeg synes imidlertid dette fungerer, det bidrar til at stoffet ikke blir for komplisert.
Læreboken konkurrerer i segmentet «lett og grei å ha med seg i frakken», der blant annet Oxfords medisinske håndbøker har vært svært populære. Denne er mer oversiktlig, litt mindre kompakt og går i større grad på diagnostikk.
