Old Drupal 7 Site

Nyttig om forskningsbasert kunnskap

Per Olav Vandvik, Ola Saatvedt Om forfatterne
Artikkel

Ben-Shlomo, Yoav

Brookes, Sara

Hickman, Matthew

Epidemiology, evidence-based medicine and public health

Lecture notes. 6. utg. 238 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2013. Pris GBP 24

ISBN 978-1-4443-3478-4

Denne angivelig bestselgende læreboken er betydelig revidert i sin sjette utgave. Erfarne lærere ved universitetet i Bristol, England har satt seg ambisiøse mål ved å skulle gi medisinstudenter grunnleggende verktøy for å lære, praktisere og undervise epidemiologi, kunnskapsbasert medisin og samfunnsmedisin.

Boken, inndelt i de tre seksjonene epidemiologi, kunnskapsbasert medisin og samfunnsmedisin, er godt skrevet og utmerker seg ved en ryddig struktur, klart definerte læringsmål og nøkkelpoenger, selvtestspørsmål for hver del og gjennomgående gode illustrasjoner og klinisk relevante eksempler.

Epidemiologidelen introduserer grunnleggende prinsipper og vitenskapelige metoder for epidemiologiske studier på en pedagogisk måte. Et nytt kapittel om genetisk epidemiologi gir en god innføring i nye fremskritt og utfordringer relatert til klinisk nytte av genomprofilering. Innføringen i målemetoder og statistikk er velskrevet og inkluderer formler for utregning av blant annet konfidensintervaller, som nok kan være tungt tilgjengelig uten ledsagende undervisning.

Seksjonen om kunnskapsbasert medisin introduseres i denne utgaven gjennom forfatternes erkjennelse av at leger trenger å kunne applisere den best tilgjengelige forskningsbaserte kunnskapen i egen klinisk praksis. Kapitlene er skrevet i et klassisk klinisk epidemiologisk perspektiv med vekt på kritisk vurdering av studier innen diagnostikk, prognose og behandling. Her når ikke forfatterne sine mål om at leseren skal kunne praktisere kunnskapsbasert, da boken ikke gir oppdatert kunnskap om hvor og hvordan man søker etter den beste kunnskapen, identifiserer troverdige faglige retningslinjer og bruker dem i praksis og hvordan man inkluderer pasientens preferanser og verdier i kliniske beslutninger. Spesielt savnes omtale av nye standarder og systemer som GRADE, som i økende grad benyttes i troverdige systematiske oversikter og retningslinjer.

Delen om samfunnsmedisin er mindre klinisk rettet, men oppleves allikevel høyst relevant. Her gir forfatterne god innsikt i hvordan helsesystemer fungerer i forskjellige deler av verden og hvordan forskning på tiltak for å forbedre folkehelsen bør og kan gjennomføres. Kapitlet om screening bør gi leseren god forståelse av sentrale problemer også i et klinisk perspektiv.

Denne boken kan absolutt være nyttig for medisinstudenter og leger. Delen om kunnskapsbasert medisin bør suppleres av andre lærebøker eller nettressursen kunnskapsbasertpraksis.no. Medisinstudiene og spesialistutdanningen i Norge er for tiden under betydelig revisjon, og lærekreftene kan også ha nytte av å lese boken.

Anbefalte artikler