Tønnesson, Johan L.
Hva er sakprosa
2. utg. 160 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2012. Pris NOK 179
ISBN 978-82-15-01945-1
Norges første professor i sakprosa, Johan L. Tønnesson, har skrevet sitt fag. Denne inngår i Universitetsforlagets Hva er-serie, der «Norges fremste fagformidlere» skal gi svar på krevende spørsmål. Hittil er det kommet 47 bøker, flere av dem er blitt anmeldt i Tidsskriftet (1 – 7).
Dette er andre utgave. Førsteutgaven kom i 2008. Jeg har ikke lest den, og det fremgår heller ikke hvorfor det er behov for en ny utgave bare fire år etter. Er sakprosa et felt i rivende utvikling? Det skjer i hvert fall en del. Stortinget innførte i 2005 en egen innkjøpsordning for sakprosa, slik at et visst antall nye utvalgte bøker hvert år skal finnes på alle landets folkebiblioteker. Samme år ble det opprettet et eget professorat i faget ved Universitetet i Oslo, i 2011 også i Bergen, og på universiteter og høyskoler står det på pensum. I 2007 fikk den litterære Brageprisen en hovedklasse for sakprosa. Blant myndigheter og næringsliv øker bevisstheten om at det for en stor del er sakprosaen vi lever av her i landet – ved siden av fisken og oljen, som forfatteren uttrykker det. Feilskjær i sakprosaen kan bety tap av kunder, kontrakter og kunnskap.
Det er på høy tid at noen forklarer hva sakprosa er. Det er ambisjonen med boken, skriver forfatteren. De fleste tenker vel på sakprosa som bøker og tidsskrifter, men Tønnesson argumenterer for at begrepet rommer mye mer: brosjyrer, stemmesedler, stortingsmeldinger, e-poster, regnskaper, bruksanvisninger, blogger osv. Merkelig nok finnes begrepet «sakprosa» kun i nordiske språk. Like pussig er det at sakprosaen alltid har levd et liv i skyggen av den skjønne litteraturen, slik det fremgår av de tradisjonelle litteraturhistoriene.
Særtrekk ved medisinsk sakprosa presenteres gjennom et intervju med Tidsskriftets tidligere redaktør Magne Nylenna. Før gjaldt «publish or perish» – publiser eller forsvinn. Etter at antall fagartikler er blitt stadig viktigere for å få penger til videre forskning, er følgende spørsmål blitt presserende blant mange: «publish your rubbish».
