Varsling av sterkt avvikende biokjemiske analyseresultater

Norske laboratorier har plikt til å varsle rekvirenter utenfor sykehus dersom de finner analyseresultater som innebærer at det kan være fare for pasientens liv eller helse. Laboratoriene rapporterer imidlertid om svært ulik praksis for slik varsling. På denne bakgrunn er det nå laget anbefalinger for når et analyseresultat umiddelbart bør meddeles rekvirent eller stedfortreder.

I norske laboratorier analyseres daglig et stort antall medisinsk-biokjemiske analyser bestilt fra allmennpraksis og privatpraktiserende spesialister. Behandlingsansvarlig helsepersonell skal varsles dersom prøveresultatet avviker slik at det er fare for pasientens liv eller helse. Dersom den behandlingsansvarlige ikke er tilgjengelig, skal stedfortreder varsles. Hvordan varslingsgrensene defineres, har konsekvenser for hvilke ressurser laboratoriet må bruke på denne oppgaven og hvor ofte laboratoriets rekvirenter blir forstyrret av telefoner.

En undersøkelse utført i 2011 viste at norske laboratorier rapporterer svært ulik praksis for varsling av avvikende analyseresultater til rekvirenter utenfor sykehus (1). Også i andre land er det vist store variasjoner i praksis (1 – 4). En arbeidsgruppe nedsatt av Norsk selskap for medisinsk biokjemi har nå kommet med anbefalinger (tab 1) for når et analyseresultat umiddelbart bør meddeles rekvirent eller dennes stedfortreder. Anbefalingene gjelder voksne pasienter i allmennpraksis. For mange komponenter, f.eks. troponiner, CRP, D-dimer, vil det kliniske bildet være mer avgjørende enn selve analyseresultatet. For andre analyser (eksempelvis elektrolytter) kan pasienten ha svært avvikende og livstruende verdier uten at det foreligger klare kliniske symptomer.

Anbefalingene, og bakgrunnen for disse, finnes i fulltekst i Tidsskriftets nettversjon (1). Vi håper anbefalingene vil føre til en mer enhetlig praksis, men ønsker å presisere at de er ment å være veiledende og at lokale tilpasninger ofte vil være nødvendig.