Jeg takker Dag Pedersen for utfyllende kommentarer til min lederartikkel (1). Han påpeker det allmennmenneskelige i de eksistensielle utfordringene vi står overfor i møte med livets gåte. Han peker på det truende i møtet med døden. På samme måte er livets gave og livets kilde ufattelig for oss.

Jeg er interessert i hvordan medisinen skal møte nyreligiøsiteten som utfordring. Men jeg er også interessert i hvordan allmenn religiøsitet kan være en mulighet for medisinen (1). Det fortoner seg for meg som uholdbart at vi tilbyr medisinsk teknologi i stadig større omfang som surrogat for trygghet og tillit til livet. Jeg ser en mulighet for at sekulære humanister og troende kan finne sammen i ydmyk takknemlighet og tillit til livet. Det må være rom for å fremme en slik tillit til livet også i våre pasientmøter. I det minste må vi være ærlige: Medisinsk teknologi kan ikke gi oss garantier mot død og sykdom. Kan vi med større frimodighet gjøre oppmerksom på at forsoning og takknemlighet er helsefremmende?

Referanser

1) Meland E. Det hellige som kilde til helse. Stavanger: Eide forlag, 2012