Eivind Meland (f. 1950) er fastlege og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen. Han har engasjert seg i den fagetiske debatten i mange år, blant annet knyttet til spørsmål om religion og helse.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter
Email: eivind.meland@igs.uib.no
I artikkelen beskriver forfatteren en eksistensiell side ved det senmoderne mennesket; hangen til alternative livssyn. Det går tilsynelatende ikke å forene oppfatningen av eget selv med utenverdenens
uten at resultatet blir de fenomener som forfatteren påpeker, symptomer i tiden. Det er ikke mulig på forhånd å vite hva som ligger bak et symptom.
I denne sammenhengen er det eksistensielle spørsmålet, som ikke kan stilles i bero; "Hvem er jeg?". Det finnes ett svar : "Jeg er et menneske som ønsker meg mer enn jeg kan få, og jeg engster meg fordi jeg vet jeg skal dø". Den som ikke kan stå i en slik selvoppfatning, benekter realitetene....(Fritt etter Haugsgjerd (1))
Menneskets visshet om og angst for døden som realitet, og som motpol til gleden ved å være til, kan bli drivkraften til fenomenet via kjente psykiske prosesser og mekanismer. På denne bakgrunn kan nyreligiøsiteten representere et dyptfølt behov hos mennesket til å forklare "det magiske" ved alt værende, ved all eksistens!
Ref.:Svein Haugsgjerd: "Lidelsens karakter i ny psykiatri" Pax forlag ,1990.
Jeg takker Dag Pedersen for utfyllende kommentarer til min lederartikkel (1). Han påpeker det allmennmenneskelige i de eksistensielle utfordringene vi står overfor i møte med livets gåte. Han peker på det truende i møtet med døden. På samme måte er livets gave og livets kilde ufattelig for oss.
Jeg er interessert i hvordan medisinen skal møte nyreligiøsiteten som utfordring. Men jeg er også interessert i hvordan allmenn religiøsitet kan være en mulighet for medisinen (1). Det fortoner seg for meg som uholdbart at vi tilbyr medisinsk teknologi i stadig større omfang som surrogat for trygghet og tillit til livet. Jeg ser en mulighet for at sekulære humanister og troende kan finne sammen i ydmyk takknemlighet og tillit til livet. Det må være rom for å fremme en slik tillit til livet også i våre pasientmøter. I det minste må vi være ærlige: Medisinsk teknologi kan ikke gi oss garantier mot død og sykdom. Kan vi med større frimodighet gjøre oppmerksom på at forsoning og takknemlighet er helsefremmende?
Referanser
1) Meland E. Det hellige som kilde til helse. Stavanger: Eide forlag, 2012
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer