Røislien, Jo
Frøslie, Kathrine Frey
Tall forteller
Hvordan bruke tall til å finne ut om verden slik du tror den er. 114 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2013. Pris NOK 298
ISBN 978-82-05-44788-2
Det var nok tilfeldig, men samme dag (sic!) som jeg fikk forespørselen om å skrive denne anmeldelsen, opplevde jeg førsteforfatteren «live» – bokstavelig talt. Fra før kjente jeg verken til ham, medforfatteren, boken eller TV-programmet som hadde gått sin seiersgang. Det samme gjaldt arbeidet med appen som følger med boken, og som Tidsskriftet har sponset. Dette skjedde helt på slutten av første dag av Frampeik, den årlige konferansen til forskerlinjestudentene i medisin.
Det ble en enestående forestilling, rettet mot et takknemlig og – nesten uten unntak – ungdommelig publikum. Jo Røislien ga til beste sin faglige kunnskap og pedagogiske evner på utradisjonelt og fortreffelig vis. Animasjonen som illustrerte at lineær regresjon står sentralt i statistikken, og at tilfeldig fordeling av hendelser kan demonstreres ved å helle flere hundre, gule badeender fra 10-meteren og ned på det islagte Frognerbadet, var utrolig kreativ.
Jeg var med andre ord forført da jeg leste boken. Den er fengende og lettlest, og begrepene er enkelt gjenkjennelige når leseren først er fortrolig med dem. Boken er kort og selvsagt ingen lærebok i medisinsk statistikk. De 19 oppgavene er tilforlatelige («Hvor lang er en sang?» og «Lønner det seg å være høy for å løpe fort»?), selv om de fleste neppe har direkte relevans for medisin som fag. Jeg har ikke selv prøvd ut appen, men antar at det er en utfordring «alle» vil beherske.
Det er flere grunner til at jeg likevel anser Tall forteller som en perle. Dette er en systematisk, innsiktsfull og sprudlende tekst med unge mennesker opp til 16 år som fremste målgruppe. Alderen er ikke tilfeldig. Ifølge Røislien velger den overveldende majoriteten av elever på dette alderstrinnet bort og takker farvel til matematikken i skolen for aldri å vende tilbake igjen. Med andre ord er den også profylakse for et stort antall leger som har gitt næring til utsagnet: «What do you know about statistics?», og der svaret er: «Just enough to hate it».
Eksemplene forklarer kategoriske og kontinuerlige variabler, fordeling av data, mål på sentral tendens og spredning, og hvordan variabler kan behandles hver for seg (univariat) og sammen med andre (bivariat). I de siste 20 sidene oppsummerer forfatterne bl.a. p-verdier, oddsratio, konfidensintervall og utvalgsstørrelse på en lettfattelig måte. Figurene på side 112 – 13 viser to flytskjemaer alle leger med respekt for seg selv bør beherske.
Lever du i nærheten av en eller flere ungdommer uten at du lar deg inspirere til å dele boken med vedkommende, er ikke en kvantitativ studie det neste du bør planlegge. Vi andre fryder oss videre.
