Foss, Øyvind
Forskning og folkemord
Tysk vitenskaps mørke fortid. 158 s. Oslo: Spartacus forlag, 2013. Pris NOK 349.
ISBN 978-82-304-0102-6
Øyvind Foss, teolog, professor emeritus og seniorforsker i sosialetikk ved Universitetet i Stavanger, har et omfattende forfatterskap med vekt på grunnleggende etiske spørsmål – i kirken, i vitenskapen og i samfunnet generelt. En viktig del av hans forfatterskap har omhandlet de dramatiske etiske konsekvensene av at store deler av tysk vitenskap stilte seg til rådighet for nazismen. Tittelen på hans danske bok fra 2006, Kampen mod de mindreværdige. Auschwitz, videnskabens og kirkens forræderi, er en presis beskrivelse av denne delen av forfatterskapet.
I årets bok tar han opp de samme mørke sidene, med utgangspunkt i forskningsaktiviteten ved Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft i Berlin, tysk grunnforsknings flaggskip. Instituttet lever i dag videre som Max-Planck-Gesellschaft, og er blant verdens ledende forskningsinstitusjoner. Før 1933 var instituttet en av verdens ledende forskningsinstitusjoner innen fysikk, kjemi og biologi. Listen over verdensberømtheter som har arbeidet der, er lang. Årene 1933 – 45 skilte vannene.
Foss tar for seg særlig to hovedtemaer fra nazitiden. Det ene er eugenikk og biologi med hovedvekt på rasebiologiens skrekkelige konsekvens, Auschwitz-Birkenau. Det andre er fysikernes arbeid som kunne gitt en tysk atombombe.
Selv om det var motstand, medarbeidere som opponerte, og medarbeidere som reiste, er det han beskriver, et etisk og kulturelt sammenbrudd innen avansert forskning. Det ville imidlertid ha tjent fremstillingen om forfatteren hadde rukket å få frem hvordan Josef Mengele (1911 – 79) og anerkjente forskere som Otmar Freiherr von Verschuer (1896 – 1969), ikke bare var sadistiske og «blinde» unntak, men at store deler av tysk legestand sviktet.
Beskrivelsen av oppgjør og mangel på oppgjør etter krigen er en interessant del. Foss har gjennom et langt fagliv og nære kontakter i Tyskland fulgt denne utviklingen. Hvorfor tok oppgjøret så lang tid, hvordan kunne sentrale NS-leger fortsette i ledende posisjoner?
Forfatteren behandler et omfattende og viktig tema på liten plass. Selve teksten er på bare 130 små sider. Mange av de grunnleggende forskningsetiske problemstillingene kan i en annen form møte oss også i dag. Det er derfor et problem at mange detaljopplysninger tidvis skygger for en mer grunnleggende filosofisk og etisk diskusjon. Under lesingen av denne viktige teksten grep jeg meg flere steder i å ønske at fremstillingen hadde vært mer strukturert. Litteraturlisten og noteapparatet er godt og nyttig, men jeg savnet et person- og saksregister.
