Rutinemessig blodgass fra navlesnorer som fortsatt har forbindelse med barnets blodomkrets (figur 1, side 2371, Tidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2013; 133).
Potensielle og uheldige komplikasjoner som ikke nevnes er:
1. Risiko for direkte inokulasjon av barnets blodbane med bakterie som dekker navlnesnoren.
2. Risiko for luftemboli - som har lite konsekvens jo mindre den strømmer gjennom foramen ovale og retter seg mot barnets cerebral cortex 1,2.
3. Risiko for at det dannes ustabile tromber på den intralumenale siden av navlevenen som potesielt kan emboliseres ved, for eksempel, kraftig forandringer i den venøse strømmen i forbindelse med pustebevegelser 3.
Man skal vente lenge for at en slik komplikasjon nevnt over oppstår i en prospektiv randomisert studie. Imidlertid er ett tilfelle av unødvendig og potensiell permanent skade hos et frisk nyfødt ikke verdt teknikken nevnt i artikkelen. At "enkelte norske sykehus allerede har anbefalt" 4 teknikken som metoden for rutinemessig sikring av umbilical syre-base betyr ikke at teknikken aldri kan påføre skade.
De barn helsepersonell trenger å sikre syre-base status er disse som har enten manglende pulsasjon i navlen fordi de har opplevd sirkulatorisk kollaps under fødsel, eller barn hvor det klinisk tilstanden tilsier at å vente i 3 minutter vil drøye nødvendig resucitative tiltak. Enten melker man navlesnoren i disse tilfeller, eller så klemmer man av navlesnoren tidlig etter forløsningen.
Nyfødte som egner seg til teknikken beskrevet i artikkelen har, i de fleste tilfeller, en Apgar score etter ett minutt som tilsier at en acidose med behandlingsmessig betydning er lite sannsynlig. Friske barn er mest utsatt for potensielle skadevirkninger ved anvending av teknikken beskrevet.
Blodgass fra navlesnoren har derimot ingen behandlingsmessige konsekvens men tas med tanke på "kvalitetssikring" av fødselshjelpen (som er viktig), og det tas av rettslige hensyn (å forsvare fødselshjelpen er nødvendig fra tid til annen). Disse hensyn må vurderes opp mot å tillate at barnet forsyner seg med alt det gjenværende blodet i navlesnoren - noe som man vet er helsefremmende. Metoden beskrevet i artikkelen er et bra kompromiss. Imidlertid er ikke sikkerhet ved metoden kritisk vurdert og heller ikke jeg som leser overbevist.
1. European Journal of Pediatrics 25. IV. 1979, Volume 131, Issue 1, pp 71-73
2. Paediatr Child Health. 2009 October; 14(8): 539-541.
3. Am J Perinatol. 2010 Mar;27(3):251-6.
4. Tidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2013; 133: s.2369-2372