Personer med overvektig mor i svangerskapet har økt risiko for kardiovaskulær sykdom og tidlig død.
Illustrasjonsfoto: Thinkstock
I en skotsk kohortstudie har man sett på sammenhengen mellom dødelighet og alvorlig kardiovaskulær sykdom og mødrenes vekt under svangerskapet (1). Over 37 700 personer født i perioden 1950 – 76 ble fulgt frem til i snitt 50 års alder. Data om mødrenes kroppsmasseindeks (BMI) ved første svangerskapskontroll ble koblet med data fra nasjonale registre over dødsfall og sykelighet. Den totale dødeligheten var økt for barn av mødre med BMI > 30 sammenliknet med barn av mødre med normal BMI under svangerskapet, også etter justering for bl.a. mors alder, sosioøkonomisk status og fødselsvekt, med en hasardratio på 1,35 (95 % KI 1,17 – 1,55). Denne gruppen hadde også økt risiko for sykehusinnleggelse på grunn av alvorlig kardiovaskulær sykdom.
– Denne gode registerstudien underbygger den såkalte Barker-hypotesen om at faktorer i fosterlivet har betydning for helse senere i livet, såkalt føtal programmering, sier barnelege og forsker Ketil Størdal ved Folkehelseinstituttet. Også tidligere studier, bl.a. den norske mor og barn-studien, har påvist en sammenheng mellom maternell overvekt og tidlig overvekt og markører på metabolsk syndrom hos barnet. Den skotske studien korrigerer også for barnets fødselsvekt og viser dermed at maternell overvekt er en risikofaktor uavhengig av fødselsvekt.
– Selv om observasjonstiden er lang, er antallet kardiovaskulære hendelser og dødsfall lavt, noe som gir usikkerhet i estimatene. Dessuten mangler studien data om bl.a. røyking, preeklampsi og diabetes, noe som kan gi sammenblandingseffekter. Studiedesignet gir heller ingen mulighet for å skille intrauterin påvirkning fra felles genetiske risikofaktorer eller levemiljø. Det bør derfor gjøres prospektive kohortstudier om overvekt i svangerskapet som en selvstendig risikofaktor for sykdom hos barnet som voksen, sier Størdal.
