Holgernes, Bjørn
Mot til å leve
Et møte med Paul Tillichs tanker og tro. 264 s. Oslo: Cappelen Damm, 2013. Pris NOK 349
ISBN 978-82-02-41493-1
Denne boken handler om meningstapet som truer det moderne mennesket fra alle kanter, og motet til åndelig selvhevdelse som dermed står i fare for å forvitre. Hvor kan mennesket i moderniteten, spør forfatteren, finne et forankringspunkt som kan gi livet mening og retning, og mot til fullt ut å leves på tross av disse truslene?
Filosofen Holgernes søker å finne svar på disse vitale spørsmålene gjennom et religionsfilosofisk dypdykk i den tysk-amerikanske teologen Paul Tillichs verker. Hovedtittelen, Mot til å leve, er hentet fra Tillichs kanskje mest kjente bok, The courage to be. Det er altså ikke snakk om nok en bok i rekken av overfladiske og salgsinnrettede selvhjelpsbøker. For foreliggende bok er på ingen måte banal. Ei heller er den overfladisk. Tvert imot er den skrevet i et eksistensielt og metafysisk alvor som er sjelden vare blant filosofer i dag.
Boken består av 10 kapitler som tilbyr leseren en fascinerende – om enn til tider strevsom – reise inn i Tillichs filosofiske, psykologiske og teologiske tankeverden. Samtidig gir Holgernes leseren innblikk i hvordan Tillich lot seg inspirere av ulike ånds- og idéstrømninger, fra den greske antikkens forståelse av selvhevdelse og stoisismens holdning til liv, død og skjebne, via renessansens og humanismens kosmiske entusiasme, frem til eksistensfilosofiens fremheving av menneskets subjektivitet som selvhevdelsens eneste sikre forankringspunkt og bolverk mot meningstapet i en gjennomteknifisert verden.
I forlengelsen av denne bredt anlagte ånds- og idéhistoriske fremstillingen av Tillichs sondring mellom væren og ikke-væren, mellom meningstap og livsmot, som utvikles i de sju første kapitlene, drøfter forfatteren i de tre siste kapitlene hvilke muligheter som ligger i kristendommens symboler og trosgrunnlag når det gjelder å gi Vestens mennesker mot til «selvhevdelse i realistisk og varig forstand» (s. 224). Det mot som da kommer til syne, er ikke motet til å være seg selv, ei heller motet til å være en del av et menneskelig fellesskap, men det Tillich kaller «fortvilelsens mot». Med andre ord: Mot til å leve og selvhevdelse i realistisk og varig forstand handler i dypeste forstand om «å akseptere seg selv som akseptert til tross for å være uakseptabel» (P. Tillich, The courage to be, s. 164). Slik lyder ifølge Tillich og Holgernes kristendommens kjernebudskap når det tilrettelegges i en språkform som kan gripe dagens mennesker.
Dette er en bok det tar tid å lese, og som krever sitt av sin leser. Fortjenesten er imidlertid en hjelp som på stillferdig og ettertenksomt vis gir næring av et annet og mer varig slag enn det selvhjelpindustrien har å tilby.
