Ofri, Danielle
What doctors feel
How emotions affect the practice of medicine. 224 s. Boston, MA: Beacon Press, 2013. Pris USD 25
ISBN 978-0-8070-7332-2
Når jeg bringer emner som legers sårbarhet, utilstrekkelighet og utrygghet på banen i studentundervisningen, opplever jeg stor interesse. At det er lov å føle seg mislykket, skamme seg og å gjenkjenne faresignaler som å fortie eller fortegne sannheten, eller unngå å møte pasienter man har forvoldt skade, vekker nysgjerrighet og spørsmål. Vi snakker ikke gjerne om våre nederlag. Ved studiet i Oslo måtte det letes lenge etter en kollega som ville stå frem og fortelle studentene om en stor faglig feil han hadde begått. Det gjør inntrykk.
Danielle Ofri jobber ved Bellevue Hospital i New York, et sykehus som tar seg av storbyens svakeste. Fra denne innsiktsposten har hun i fire bøker, gjennom fast spalte i New York Times og på lederplass i de største medisinske tidsskriftene gjort det til sin misjon å fortelle om legehverdagen, og hva pasientmøtene – og arbeidsmiljøene – gjør med oss.
I denne boken følger vi henne gjennom skjærsilden det første året som lege, skammen ved å gjøre feil, ydmykelsen ved å bli gjenstand for klager og nærmere undersøkelser, og gleden ved å gjøre en god jobb. Parallelt følger vi gjennom hele boken utfordringene og følelsene knyttet til behandlingen av en hjertesyk innvandrerkvinne uten rett til transplantasjon. Vi får høre historier om kolleger som havner i alkoholmisbruk eller trekker seg tilbake fra de mest belastende arbeidsområdene. Hun avlegger også kvalitetsbevegelsen en visitt, den er kritisk: Hun mener at mye av det som gjør en god lege, ikke kan måles, og hun spør om vi er tjent med nåværende tilnærming. Men fremfor alt forteller hun oss hvordan legenes følelser påvirker pasientarbeidet. Det vil vi helst ikke tenke på.
Boken er velskrevet, til en viss grad underbygd med relevante referanser, men er ikke en vitenskapelig tilnærming. Først og fremst gjør den nytte ved å sette temaet på dagsorden. Norske leger og studenter vil gjenkjenne mye, og fortellingene bør gi både trøst og refleksjon. Politikere og ledere i helsetjenesten kan få innsikt i hva som rører seg inni medlemmer av denne fra utsiden tilsynelatende så sterke og mektige profesjonen. For Legeforeningen og dens medlemmer kan boken fungere som en påminnelse om å skape rom for å ivareta alle legers følelser mens de er i daglig drift, før de selv blir pasienter.
