Raine, Adrian
The anatomy of violence
The biological roots of crime. 478 s, ill. London: Penguine Books, 2013. Pris GBP 25
ISBN 978-1-846-14307-6
I Philip Kerrs futuristiske kriminalroman A philosophical investigation fra 1992 er handlingen er lagt til året 2013. Ved hjelp av det avanserte hjerneskannersystemet «L.O.M.B.R.O.S.O.» har man oppdaget en sjelden anomali i hjernen kalt «VMN». Menn med slik anomali står i fare for å utvikle ultravoldelig psykopati. Løsningen er å skanne alle menn i England og holde «VMN-positive» under streng overvåkning. Dette har fungert inntil en «VMN-positiv» tilfeldigvis oppdager sin status og begynner å drepe andre «VMN-positive».
Raine kan mistenkes for å ha lest boken og latt seg inspirere. Han mener at vold har sitt utspring i biologiske korrelater og bør anses som en klinisk lidelse på linje med kreft. Han argumenterer mot sosialvitenskapenes ensidige søkelys på miljøbetingelser som årsak til vold, og at hjernen oppfattes som en unyansert «big blob». Han rehabiliterer delvis kriminologen Cesare Lombroso (1835 – 1909) som mente at løsningen til kriminalitetens gåte lå i ytre (ansiktsform) og indre (hjernestrukturer) anatomiske forhold.
I de 11 kapitlene tar forfatteren leseren gjennom biologiske forhold som kan medvirke til voldsatferd, og hvordan vold kan motvirkes. Etter å ha argumentert for høy arvelighet bak vold går han videre til hjernen. Der beskriver han hvordan drapsmenn har dysfunksjonell prefrontal hjernelapp, bl.a. ved redusert grå substans. I kapitlet Cold-blooded killers tar han for seg sentralnervesystemet ved å vise at lav hvilepuls har robust korrelasjon med antisosial atferd. I neste kapittel illustrerer han hvordan hjernen tar skade av å bli eksponert for røyk og alkohol i fosterstadiet, og hvordan skader kan oppstå ved dårlig ernæring under og etter svangerskap. Den skadede frontallappen blir dårligere til å hindre impulsivitet og grove voldshandlinger. De siste kapitlene handler om hvordan vold kan kureres, om og hvordan mennesker med skadede hjerner bør straffeforfølges, og til slutt hvordan vold kan bekjempes i fremtiden.
Boken er spennende, insisterende, provoserende og godt skrevet. Den gir sjokkerende skildringer av drapsmenn og er spekket med empiri. Over en firedel består av referanser. Svakheten ligger i at Raine legger mye vekt på korrelasjonsstudier. Hans syn på kirurgisk kastrasjon av pedofile som begår overgrep, kan virke tungt fordøyelig. Og fremtiden? Raine beskriver en fremtidsvisjon der staten initierer et program han kaller Legal offensive on murder: brain research operation for the screening of offenders (LOMBROSO)! Alle menn over 18 år gjennomgår hjerneskanning og DNA-test. De med resultater som indikerer fremtidig voldskriminalitet, vil tilbringe resten av sitt liv i en relativt «trivelig form for fangenskap».
Fagfolk som forsker på kriminalitet og arbeider med voldskriminelle vil ha interesse av boken – som bør leses med kritisk sans.
