Sommer, Alfred
Ten lessons in public health
Inspiration for tomorrow’s leaders. 83 s, ill. Baltimore, MD: The John Hopkins University Press, 2013. Pris USD 20
ISBN 978-1-4214-0904-7
Denne boken viste seg å være noe annet enn det jeg antok ut fra tittelen og forlagsomtalen. Det er ikke noen kortfattet innføring i sentrale temaer innen offentlig helsearbeid – til inspirasjon for unge samfunnsmedisinere som vil opp og frem. Jeg kan heller ikke se at den forklarer hvordan den moderne epoken for forskning innen samfunnsmedisin ble født, slik man hevder i forlagets informasjonsark.
Forfatteren har siden slutten av 1960-årene vært engasjert i internasjonalt helsearbeid. Det startet med at han som legekandidat søkte seg til Epidemic Intelligence Service (EIS) under Centers for Disease Control (CDS) for å slippe tjeneste i Vietnam. Han kom til daværende Øst-Pakistan for å arbeide med kolera. Der ble han kastet inn i hjelpearbeidet etter syklonen, som i oktober 1970 tok en kvart million menneskeliv i løpet av en natt. Året etter måtte han evakueres i forbindelse med revolusjonen som førte til opprettelsen av staten Bangladesh.
Så gikk ferden videre til Afrika, Iran, Indonesia, Latin-Amerika og Karibien. Mest interessant for anmelderen er beretningen om kampen mot blindhet på grunn av mangel på A-vitamin, både gjennom kurative og profylaktiske tiltak.
De ti kapitlene er lettleste, sterkt personlig vinklet, til dels med anekdotiske islett. Han ønsker å få frem tre hovedpoenger. Det første er at man kan hjelpe sine medmennesker ved å reise dit man trengs. Det andre poenget er at fakta- og databasert forskning er nødvendig for å bedre folkehelsen. Det tredje og siste poenget er at man må lære seg å håndtere kollisjoner mellom fag, kultur og sosiologiske forhold.
Han hever seg imidlertid sjelden opp på et analytisk systemnivå, hvor de store linjene i de globale helseutfordringene synes.
Jeg er usikker på hvem som kan være i målgruppen her i landet. Kanskje kan den være til inspirasjon for idealistiske yngre kolleger som ønsker å gjøre en innsats der det trengs mest i den tredje verden? Kanskje kan veteraner innen internasjonal helse ha glede av å nikke gjenkjennende til Sommers opplevelser og observasjoner?
