Petter Gjersvik og medarbeidere har i en artikkel, «Dårlig tittel - dårlig manus?» i nr. 23/24 påvist at det er en positiv sammenheng mellom tittelens og manusets kvalitet - dårlig tittel øker sannsynligheten for refusjon pga. dårlig kvalitet.
Forfatterne utarbeidet kriterier for dårlige, middels gode og gode titler. Primære utfallsmål var refusjonsrater og oddsratio for refusjon av manus med dårlig og middels god tittel versus de med god tittel.
Forfatterne skriver «Alle manuskripter som sendes inn til et vitenskapelig tidsskrift for publisering, blir først vurdert av redaksjonen før de sendes ut for ekstern fagvurdering. Denne vurderingen vil i stor grad være basert på manuskriptets tittel og sammendrag.» Dette betyr rimeligvis at noen artikler refuseres allerede etter redaksjonell gjennomgang, ellers ville det neppe ha noen hensikt å vurdere artiklene før referee’ene gjør det. Og tittelkvaliteten (X) er altså med på å bestemme refusjonsandelen (Y). Siden redaksjonen i fortsettelsen, i den endelige avgjørelsen, legger så stor vekt på X for eventuell refusjon (Y), vil sannsynligheten for å refusere en artikkel være avhengig av X. Derfor er X og Y ikke uavhengige av hverandre, og a priori kan vi forvente en positiv sammenheng mellom X og Y.
Det hadde vært bedre om kvaliteten på manus (X) hadde vært vurdert uavhengig av tittelen, men det hadde trolig betydd såpass mye ekstra arbeid at det neppe var bryet verdt for å komme frem til en forventet konklusjon.
Forfatterne lar «konklusivt utsagn» i tittelen virke negativt på vurderingen av dens kvalitet. Ikke alle vil være enig i en slik vurdering. I siste nummer av tidsskriftet Nature i 2013 finner vi i tittellisten over «Analyses, articles and letters» 17 konklusive titler, men bare én, muligens to, som ikke er konklusive.