Dårlig tittel – dårlig manus?

Materiale og metode

Tidsskrift for Den norske legeforening, i det videre omtalt som Tidsskriftet, er et generelt medisinsk tidsskrift som publiserer originalartikler og oversiktsartikler samt kasuistikker, kronikker, kommentarartikler, nyhetsoppslag og lederartikler på norsk. Noen artikler er også tilgjengelige på engelsk. Tidsskriftet utgis 23 ganger i året i et opplag på rundt 25 000 og blir sendt til alle medlemmer av Den norske legeforening og til abonnementer. Det er fritt tilgjengelig i en fulltekst nettversjon.

Vi utarbeidet kriterier for dårlige, middels gode og gode titler (ramme 1) basert på 2 – 19 års erfaring som redaktører og på gjeldende retningslinjer og praksis i Tidsskriftet. Kriteriene ble testet, forbedret og revidert i flere pilotstudier, der manustitler som ikke skulle inngå i selve studien, ble vurdert av alle fire forfattere uavhengig av hverandre. Ved bruk av de endelige kvalitetskriteriene ble det oppnådd tilfredsstillende samsvar i skåringene fra de to som skulle skåre i selve studien (Spearmans rho = 0,71).

Vi registrerte deretter titlene på alle manuskripter innsendt til Tidsskriftet fra 1.9. 2009 til 31.8. 2011 for publisering som originalartikkel (n = 211) eller oversiktsartikkel (n = 110). Titlenes kvalitet ble vurdert og skåret av to tidligere redaktører (PGu, MN) hver for seg uten opplysninger om hvorvidt manuskriptene var akseptert eller ikke. Der de var uenige om skåringen, diskuterte de seg frem til konsensus.

Primære utfallsmål var refusjonsrater for manuskripter med dårlig, middels god og god tittel og oddsratio for refusjon av manuskripter med dårlig tittel versus dem med god tittel. Sekundære effektmål var forskjell i lengden på titler i refuserte og godkjente manuskripter. Data ble analysert med khikvadrattester for å finne forskjeller mellom grupper. Vi brukte univariat logistisk regresjon for å angi oddsratio (med 95 % konfidensintervall) og for å beregne forklart varians. Analysene ble gjort i SPSS versjon 15.0. Innledende analyser viste at titlene til originalartikler og oversiktsartikler var av ulik kvalitet, med ulik spredning. Videre analyser ble derfor gjort separat for hver artikkeltype.

Resultater

Andelen manuskripter med titler vurdert som dårlige, middels gode og gode var henholdsvis 27 %, 51 % og 22 % for originalartikler og 27 %, 39 % og 34 % for oversiktsartikler (tab 1). Refusjonsraten var høyere for manuskripter med dårlig tittel enn for dem med middels god eller god tittel, både for originalartikler (88 %, 73 % og 61 %; p = 0,002) og for oversiktsartikler (83 %, 56 % og 38 %; p < 0,001) (tab 1).

Oddsratioen for refusjon av manuskripter med dårlig tittel versus dem med god tittel var 4,6 (95 % KI 1,7 – 12,3) for originalartikler og 8,2 (95 % KI 2,6 – 26,4) for oversiktsartikler (tab 1). I en logistisk regresjonsmodell med manuskripter med dårlig eller god tittel forklarte tittelkvaliteten 14 % og 27 % av variansen i utfall (refusjon eller godkjenning) for henholdsvis originalartikler og oversiktsartikler.

For originalartikler var tittellengde for manus som ble refusert og for manus som ble godkjent, ikke signifikant forskjellig (gjennomsnittlig 77,1 tegn versus 80,4 tegn; p = 0,49). For oversiktsartikler var titlene på manuskripter som ble refusert, gjennomsnittlig lengre enn titlene på manuskripter som ble godkjent (62,5 tegn versus 50,5 tegn; p = 0,016). De fleste titlene i godkjente manuskripter ble forkortet før publisering til gjennomsnittlig 55,1 tegn for originalartikler og 42,5 tegn for oversiktsartikler.

Diskusjon

I denne studien var dårlig tittel på innsendte manuskripter signifikant assosiert med refusjon. For oversiktsartikler, men ikke for originalartikler, var titlene i gjennomsnitt lengre i manus som ble refusert enn i dem som ble godkjent.

Man kan i store materialer gjøre signifikante funn selv om én forklaringsvariabel har liten betydning. I analysen om tittelkvalitet og refusjon var forklart varians 27 % for oversiktsartikler, noe som er høyt for én variabel. Dette tyder på at det er godt samsvar mellom tittelens kvalitet og manusets kvalitet når man går ut fra at det er manuskvaliteten som er bestemmende for utfallet. Samsvaret for originalartikler var noe svakere.

Så vidt vi kjenner til, er dette den første studien der man har undersøkt tittelkvaliteten som prediktor for godkjenning av manuskripter innsendt for publisering i et medisinsk-vitenskapelig tidsskrift. Lee og medarbeidere fant at høy metodisk kvalitet, opplysning om finansieringskilde og høyt antall studieobjekter var assosiert med manusgodkjenning i ledende biomedisinske tidsskrifter (5). I en annen studie var språkproblemer ikke en viktig årsak til refusjon av manuskripter fra forfattere uten engelsk som morsmål i det amerikanske radiologitidsskriftet AJR American Journal of Roentgenology (6).

I studier om titler i publiserte artikler har man i hovedsak undersøkt sammenhengen mellom lengden på tittelen eller type tittel og antall ganger artikkelen senere blir sitert av andre forfattere (2, 7 – 11). Enkelte har ment at mange redaktører foretrekker kortere fremfor lengre titler (2, 3). I vår studie ble de fleste titlene forkortet under den redaksjonelle prosessen, noe som støtter denne antakelsen. Andre tittelstudier omfatter blant annet en om bruk av aktive verb som en markør for deklarativ tittel, dvs. en tittel som gjengir studiens konklusjon eller viktigste funn (12). Andre forfattere har studert bruken av litterære ord og vendinger (13, 14), kolon (15), ordet «the» (16) og humor (17) i titler.

Vår studie har flere begrensninger. Skåringssystemet er et grovt mål på kvalitet, og vurderinger av titler er subjektive. Men selv om redaktører og tidsskrifter (samt forfattere og lesere) kan ha ulike syn på hva som er en god tittel, tror vi de fleste vil være enige i mange av våre kriterier for en dårlig tittel og i vår klassifisering av dårlige titler. Kriteriene for gode og dårlige titler må antas å være mer ensartet innen ett og samme tidsskrift, og ved å sette opp kriterier for gode, middels gode og dårlige titler i samsvar med vårt eget tidsskrifts praksis og interne regler oppnådde vi tilfredsstillende interraterreliabilitet i pilotstudiene. I selve studien valgte vi likevel å basere oss på konsensuskårer fra de to som ikke lenger var ansatt i redaksjonen, i den hensikt å redusere skjevhet fra eventuell kjennskap til manuskriptene.

Ifølge Tim Albert, en erfaren engelsk redaktør og foreleser om artikkelskriving, er en god tittel det redaktøren av det aktuelle tidsskriftet mener er en god tittel (18). Andre har definert en god tittel som en tittel som med færrest mulige ord beskriver innholdet i artikkelen på en adekvat måte (19). Indeksering og utvelgelse av sammendrag for spesielle målgrupper er avhengig av gode, nøyaktige og dekkende titler. Det samme gjelder systematiske litteratursøk etter artikler om et avgrenset emne (19). Vi er enige med Fiona Moss, som er tilknyttet BMJ (tidligere British Medical Journal), som sier at en god tittel må være konsis og presis, informativ og beskrivende, spesifikk, ikke misvisende, egnet for klassifisering og interessevekkende (3). I de fleste tidsskrifter, inkludert vårt, sier imidlertid forfatterveiledningen lite eller ingenting om tittelutforming (1).

Det er usikkert om tittelens kvalitet er like viktig i spesialiserte og basalfaglige tidsskrifter som i et generelt medisinsk tidsskrift. Personlige tilbakemeldinger fra redaktører i internasjonale tidsskrifter tyder likevel på at sammenhengen mellom tittelkvalitet og manuskvalitet er et kjent fenomen også der. En redaktør uttrykte det slik: «People who can’t think up a decent title are less likely to have written a decent paper» (Tony Delamothe, personlig meddelelse).

Refusjonsratene for manuskripter innsendt til Tidsskriftet som originalartikkel eller oversiktsartikkel har økt de siste årene. Dermed er antallet slike artikler i hvert nummer lavere enn før. Dette er en ønsket utvikling, blant annet for å heve kvaliteten på artiklene som kommer på trykk, og for å frigjøre redaksjonelle ressurser til de beste manuskriptene (20).

Redaksjonelle avgjørelser i et vitenskapelig tidsskrift er basert på en vurdering av manuskriptets kvalitet, inkludert originalitet og relevans for tidsskriftets lesere. Et manuskript blir aldri refusert på grunn av en dårlig tittel, men kvaliteten på tittelen vil ofte reflektere kvaliteten på selve manuskriptet, slik vår studie viser. Når man som redaktør eller ekstern fagvurderer ser at tittelen på et manus er dårlig, kan man med rette mistenke at også manuset er svakt. Forfattere bør legge mye arbeid i tittelen og følge retningslinjer, praksis og tradisjoner for titler i det tidsskriftet de sender inn sitt manuskript til.