Den anonyme turnuslegens innlegg er tankevekkende. Det reiser to hovedspørsmål: hensynet til pasientene og hensynet til legen. Universitetene skal kvalitetssikre medisinstudentene før turnustjeneste. Det er nok mer systematikk i kvalitetssikringen av teoretiske og praktiske ferdigheter enn av personlig egnethet. Deretter skal de klinisk ansvarlige godkjenne turnustjenesten. Det er bedre oppfølging nå enn for noen år siden – og noen kandidater får ikke godkjent tjenesten.
Etter godkjent turnustjeneste har tilsynsmyndighetene ansvaret for oppfølging og kontroll, som oftest etter klager eller bekymringsmeldinger.
Det er i hovedsak de samme forhold som kan føre til at turnustjenesten ikke blir godkjent og til at en lege fratas lisensen eller gis advarsel – nemlig manglende kunnskaper og ferdigheter eller manglende egnethet som følge av atferd, personlighet eller liknende (f.eks. alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av rusmidler eller atferd som anses å være uforenlig med yrkesutøvelsen). Dette er regulert i retningslinjer for turnustjenesten fra Sosial- og helsedirektoratet (1) og i lov om helsepersonell, særlig i §§ 56 – 59 (2).
Et annet viktig spørsmål er hensynet til legen. Legeyrket er krevende. Det er mange leger som sliter, noe som blant annet viser seg i høyere selvmordsrate enn i andre yrker (3). Blant annet derfor er det etablert ordninger som «lege for lege». På Villa Sana ved Modum Bad har mange leger fått råd og hjelp for yrkesrelaterte plager (4). Selv om de fleste leger har muligheter til å få hjelp, er det er også et spørsmål hvor langt hjelpetiltakene skal strekkes.
Hva vil det si å bli alvorlig syk i psykiatrisk sammenheng? Selv om misbruk av vanedannende stoffer kan føre til tap av lisens, kan det også være forenlig med medisinsk praksis hvis vedkommende ikke møter beruset på jobb og misbruket ikke har ført til alvorlig funksjonsnedsettelse. Når det gjelder psykotiske lidelser, er nok problemene større. God behandling og oppfølging er viktig. Affektive lidelser er trolig like vanlig blant leger som blant andre. Det er mange med bipolar lidelse som fungerer utmerket som lege i gode faser. En personlighetsforstyrrelse behøver ikke å være til hinder for å fungere som lege. Ved alvorlige tilstander kan imidlertid problemene bli store, særlig ved narsissistiske og antisosiale former med begrenset evne til innsikt.
Den aktuelle turnuslegen anfører at kommunikasjonsproblemer var hovedårsaken til at han ikke fikk godkjent turnustjenesten. Det er vanskelig å sette opp kriterier for hva som er bra nok kommunikasjon, men det er vanligvis alvorlig når slike problemer fører til tap av lisens. Hvis kommunikasjonsproblemer skal være årsaken til manglende godkjenning, bør det konkretiseres hvordan atferden har vært, slik at også andre kan forstå begrunnelsen.
Det er nødvendigvis en stor belastning for en lege ikke å få godkjent turnustjenesten eller å miste lisensen senere i yrkeskarrieren. Det er flere muligheter for faglig støtte, både under turnustjenesten og senere. Samtidig må vi huske at det viktigste er å sikre at pasientene møter kvalifiserte leger. Her har universiteter, avdelingsledere og tilsynsmyndigheter en krevende oppgave. Trolig er det flere uegnede som fortsatt får praktisere enn det er leger som har mistet lisensen uten grunn.
