Alexander, Eben
Himmelen finnes
En nevrokirurgs fascinerende reise inn i døden og tilbake. 231 s. Oslo: Cappelen Damm, 2013. Pris NOK 349
ISBN 978-82-02-41775-8
Himmelen finnes presenteres som en autobiografisk fortelling om en «nær døden»-opplevelse i forbindelse med encefalitt og påfølgende koma. Forfatteren, som er nevrokirurg, insisterer på at alle fakta er autentiske. Opplevelsene han hadde mens han lå i dyp koma, overbeviste ham i ettertid om at det finnes en annen verden bortenfor denne. Dette er det viktigste han vil formidle.
For min egen del er det mest fascinerende selve bakgrunnsfortellingen: Historien om et adoptert barn som åpenbart har savnet sin biologiske familie og tilstrebet å tilfredsstille en kravstor adoptivfar som døde før de to fikk snakket ferdig – om en ung mann med lengsel etter fare og spenning og vilje til å gå stadig lenger, en ambisiøs student som gjør en imponerende karriere i et vanskelig felt, en ung forsker som tilsynelatende forguder vitenskapen og dens presise og trygge regler og en kjærlig og hengiven mann og far.
Hele denne livshistorien er elegant flettet inn i selve «komahistorien». Himmelen finnes er inndelt i svært korte kapitler, nærmest avsnitt, da de fleste er kun et par sider lange. Denne oppbygningen gjør boken meget leservennlig. Den er dermed også spennende hele veien frem til de siste, lengre kapitlene, hvor fortellingen erstattes med filosofiske betraktninger om dens egentlig kjerne – himmelens eksistens. Den eventyrlige fortellingen om et rikt liv og flott karriere ville i seg selv vært interessant for de fleste. Så kommer den kliniske delen av fortellingen, et usedvanlig nøye beskrevet encefalittkasus, som uten tvil vil være fengende for de fleste leger, ikke bare nevrologer og nevrokirurger.
Om forfatteren makter å godtgjøre at himmelen finnes, blir opp til den enkelte leser å bedømme. Siden beviset befinner seg i selve bevisstheten, vil nok a priori-meninger og overbevisninger være avgjørende, til tross for forfatterens forsøk på å forføre leseren med tanker og resonnementer basert på «vitenskapelige» argumenter. Jeg må innrømme at jeg tenkte på både Descartes og Pascal – den første når forfatteren konstaterer at bevisstheten ikke kan skilles fra omverdenen, den andre når han vil bevise at det er bedre å tro enn å la være.
Uansett er denne boken verd å lese for alle, enten man leser den som roman, som bibliografi, som klinisk historie eller som bevis på et liv hinsides. Essensen forblir komaopplevelsen, skildret på kirurgisk presist og samtidig poetisk vis. Denne vil alltid fascinere oss utenforstående og få oss til å tenke, lure og gruble, kanskje gjelder det især leger som ser denne type tilstand litt for ofte og alltid fra utsiden.
