Selvik, Arne
Ledelse på hjernen
Med hodet på jobb. 198 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2013. Pris NOK 379
ISBN 978-82-450-1469-3
Denne boken, som henvender seg til ledere, er neppe ment som en nybegynnerbok. Innledningsvis skriver forfatteren nemlig at ledere bør slutte med det meste av det de har gjort så langt, ikke fordi det er galt, men fordi det ikke virker.
Forfatteren er sosiolog fra Universitetet i Bergen, har bred erfaring fra lederopplæring og har skrevet flere bøker om ledelse. Han ønsker å gi leseren innblikk i hjernens funksjoner og gjennom dette hjelpe ham/henne med å etablere en forståelse for hvordan hjernens funksjoner påvirker ledernes atferd, og hvordan lederne gjennom denne kunnskapen kan optimalisere sin lederatferd. Ingen liten ambisjon for 200 sider.
Boken er inndelt i ti kapitler, i tillegg til appendiks, litteratur- og stikkordregister. Kapitlene har underkapitler, for eksempel Hva er hjernen? og Hjerterytmevariasjon på CV-en? Språket har en muntlig, lettlest form, ispedd medisinske uttrykk hvor stringensen synes å variere. Det er enkelte illustrasjoner og et rikholdig utvalg av referanser og undertekster. Disse er dels underholdende, men også til dels apropos og malapropos til teksten i seg selv. Relativt mye av referansene viser til avisartikler, foredrag og personlige meddelelser. Dette bidrar til et litt lettbent inntrykk av det faglige innholdet.
Når jeg skal vurdere denne boken, må jeg ile til å erkjenne at jeg åpnet den med noe skepsis. Kanskje er jeg en håpløst atypisk leser. Jeg er i prinsippet fortsatt nevrolog og har bedrevet ledelse i snart 20 år. Innimellom hadde jeg en følelse av at noen etter en todagers reise gjennom min barndoms dal (hjernen) skulle utgi en reiseskildring om naturen, folket, levesettet og komme med råd om hvordan de burde endre sine liv. Så kom jeg til å tenke på at slike bøker er jo bibliotekene fulle av. Og at jeg gjennom min ledergjerning til stadighet gir råd om atferdsendring ut fra meget butt kompetanse, og jeg forventer at intelligente mennesker lytter. Derfor kan det hende at andre lesere får mer utbytte av streiftog gjennom «fun facts» om synapser, transmittere, hjernenerver og mye annet.
Ideen er egentlig god. Det er utvilsomt nyttig å reflektere over hvordan lederatferd, som all annen atferd, også er underlagt biologiske mekanismer. Men jeg er usikker på om gode ledere her finner grunnlag for å slutte med det meste av det de gjør. Jeg håper ikke det.
