Solberg, Kristin
Livets skole
Historien om de afghanske kvinnene som risikerer alt for å redde liv. 305 s. Oslo: Aschehoug, 2013. Pris NOK 349
ISBN 978-82-03-29341-2
Vi har hørt historier om kvinners stilling i Afghanistan. Vi vet at de har verdens høyeste tall på mødre- og barnedødelighet, og at kvinner har lite bevegelsesrom. Alle vet hva en burka er, og alle vet at jenter i Afghanistan ofte nektes skolegang.
Norsk innsats for å støtte oppbyggingen av jordmorutdanning i Afghanistan er mindre kjent, men uten lokale aktører ville det ikke latt seg gjøre.
Dette er historien om en jordmorskole, en dedikert lærer, noen elever med spesielle livsvilkår og om gruppeutdanning av jenter innenfor murene i en liten by. Forfatteren er en ung journalist som har vært i landet, observert undervisningen og intervjuet lærere og elever. Rammen rundt er å fortelle en historie om hvordan det går – eller ikke går – å drive en aktiv jordmorutdanning i et land hvor få synes dette er meningsfylt, og hvor det også er farlig å leve.
Det er spennende og interessant stoff. Boken gir små glimt inn i en virkelighet som vi ante fantes, men ikke har fått så detaljert beskrevet før. Forfatteren har opplagt hatt et stort engasjement og skriver tidvis godt. Dramaturgien er dog litt oppstykket, noen ganger ender kapitlene mer som en kriminalroman med ubesvarte spørsmål, enn som en dokumentarbok. Det er sikkert et slags «les videre»-grep, men jeg synes ikke det fungerer så bra. Jeg synes også at det er vanskelig å skille ut hva som er forfatterens egne observasjoner, og hva som er observasjoner gjort av informantene.
Det som blir fortalt, er viktig, men jeg savner en samfunnsvitenskapelig analyse av konteksten. Noen av helsespørsmålene som tas opp, er fortalt i et «legmannsspråk» og kan fremstå som litt banale for lesere med helsefaglig bakgrunn. Fødselsutfordringene er jo generelle, men det spesifikke i Afghanistan kommer ikke så tydelig frem.
På den annen side er persongalleriet interessant. Legen, som er den bærende figuren, fremstår litt vel ideologisk og endimensjonal, selv om hun er dedikert. Grenseoppgangen mellom den hun er, og litt lettkjøpte klisjeer, er hårfin. Historiene til enkelte av de «forfulgte» er spennende og ubehagelige, og inviterer til ettertanke.
Alt i alt er dette en lesbar bok som sier oss noe om hvor viktig søkelys på helse er, og hvor vanskelig det kan være å være kvinne. Kanskje burde flere av oss engasjere oss i idealistisk arbeid. Verden trenger det.
